mandag 23. april 2007

Veien til lykke - på sykkel




Amerikanerne er gode på bøker med slike titler ( om enn ikke "på sykkel") De har visst svaret på alt disse amerikanerne, og om du bare kjøper bøkene deres, så skal du se du blir lykkelig.
Nå tror jeg vel det at lykke er svært så individuelt, så jeg skal ikke prøve meg på noe fasitsvar, men heller gi et eksempel på hva som gjør meg lykkelig.

For de som kjenner meg vet de at jeg er veldig glad i å sykle, og selv om jeg godt vet at man ikke skal bli for knyttet til materielle ting, så må jeg si at det er to ting jeg virkelig setter høyt, og det er min sykkel ( en Marvil mont blanc for de som er interessert i slikt) og mitt kamera ( Canon EOS 400D) Fredagskveld var det nydelig vær her i regnbyen, så da jeg tumlet ut av lesesalen om kvelden var jeg fast bestemt på å tilbringe resten av kvelden ute i Guds frie natur. Fjelltoppen Rundemanen var målet, denne gangen mer forberedt på at det var der jeg skulle ende opp, enn forrige gang jeg var der på sykkel ( se innlegget "10 ting du(kanskje) ikke visste om meg") Som jeg også har nevnt tidligere liker jeg å kjenne at jeg lever og fungerer når melkesyra omtrent spretter ut av legger og lår, og etter å ha tråkket opp bakkene til Rundemanen skal jeg love deg at det er nettopp det som skjer.
Og vel oppe venter belønningen : en fantastisk utsikt over byen mellom de 7 fjell, og ut over havet. Det er Gudsnærvær for meg, i aller høyeste grad!!!

Nå skal det sies at jeg ikke helt hadde beregnet hvor kaldt det blir når man skal ned igjen alle bakkene, og etter flere stopp for å banke liv i fingre og tær måtte jeg bare konstantere at giring og bremsing ville bli vanskelig uten fungerende fingre. Men jeg kom meg da ned i lavlandet til sist, så kald som jeg tror jeg aldri før har vært. Så etter en laaang og pinefull dusj der ekstremitetene sakte våknet til liv, var det med et tilfreds smil om munnen jeg krøp til sengs vel vitenede om at jeg den kvelden virkelig hadde opplevd lykke.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Du er nå en sprek en, Ingvill! Kjenner melkesyra bare jeg tenker på den turen!
Og ja, takk Gud for en fantastisk natur!

Anonym sa...

Nydelige bilder, Ingvill! ;)