"Å reise vasker øynene"

...het det i en reklame for et reisebyrå jeg stadig gikk forbi på vei til skolen i Oslo.Jeg synes det er et fint utsagn, og i helgen fikk jeg anledning til nettopp det; å vaske øyene.

Jeg var invitert i bryllup til et vennepar i Ålesund, og selv om reisen ikke var så lang, så er det rart hva litt skifte av miljø og ikke minst landskap kan gjøre. Vi var tre medisinstudenter som reiste sammen oppover, og vi ble vel alle enige om at Sunnmøre ikke hadde vært noe dumt sted for turnus når den tiden kommer. Vakre, høye, snøkledde topper omkranset fjorder og grønne enger, og når solen atpåtil tittet frem idet det lykkelige brudeparet stod på kirketrappen, vel, da var vel dagen fullkommen.
Det var et godt avbrekk fra lesesalen, et nødvendig avbrekk. Godt å møte nye mennesker, og forenes i lykken over de to strålende som har funnet hverandre, og foran Gud og menighet lovet å elske og ære hverandre til døden skiller de ad. Godt var det også å høre alle gode taler med fokus på hvordan de to, sammen med Gud danner en tretvunnet tråd, som vanskelig kan kuttes over. De var så klare i sin Gudstro, og så trygge på at Han går med de på veien videre.

"Hvis du vil gå på vannet, må du komme deg ut av båten" - var tittelen på en bok som det ble referert til i en av talene. Så sant så sant; vi kan sitte trygt og godt i båten, men om vi vil oppleve følelsen av å "gå på vannet" så må vi faktisk ut av båten. Det er et av de møtene mellom Peter og Jesus i det nye testamentet som jeg liker så godt, nettopp det når Peter vil gå på vannet: Så lenge han er fokusert på Jesus klarer han det faktisk, og selv om bølgene går høye rundt han, så enser han det ikke, for han ser bare Jesus. Men når fokuset blir på bølgene, på problemene og utfordringene, vel, da begynner han å synke.
Jeg er nok litt som Peter tror jeg; jeg kan være kjapp til å si at dette går, og ta utfordringen, men når bølgene blir for store har jeg lett for å fokusere på de, og hvordan jeg skal takle de, heller enn å fokusere på Jesus.
Kanskje var det nettopp det som ble helgens "øyevask" ; å alltid fokusere på Han som drar meg opp igjen når bølgene truer med å senke meg.