mandag 30. juli 2007

Lykkesmed




"Enhver er sin egen lykkes smed" - heter det i et ordtak.
Lykke er noe jeg har fundert mye på i det siste, sammen med riksdekkende aviser som Vårt Land, og politikere i Skottland. Lykke er vel noe vi alle leter etter, på de merkeligste steder, og med de merkeligste virkemidler.
Når jeg tok toget østover forrige uke satt jeg og kikket ut vinduet og tenkte "Hmm, ja men jeg er jo lykkelig jeg!" Uten noe mer om og men, så er jeg lykkelig. Akkurat hva som gjør meg lykkelig kan kanskje summeres opp i ett ord, i allefall delvis: RELASJONER. Det er til en stor grad mine relasjoner som gjør meg lykkelig; relasjoner til venner, familie, til pasienter på jobb, til medmennesker generelt, og til Gud, ikke minst.

Igår satte dog en god kamerat meg på en tanke jeg ikke har tenkt så mye på; kan man oppleve så mye bra ting her i livet, og møte så lite motgang at man ikke lenger klarer å sette pris på alt det gode? evt at man er så fullt opptatt med alle de gode, givende tingene man fyller hverdagen sin med, at man ikke helt klarer å være 100% til stede i alt man gjør?
Den siste der kan jeg i alle fall skrive under på.. Og når det gjelder motgangen kan kanskje en konstant medvind gjøre sitt til at en mister litt fotfestet, og blir svevende på sin egen lille rosa sky uten evnen til å ta innover seg andres motgang og problemer. Det er jo en fare, både i livet generelt, og kanskje også når det kommer til troen, uten at jeg skal ta den tankerekken her nå, det får bli til en annen gang:)

I min jobbhverdag har jeg virkelig fått møte mennesker som har fått sin porsjon motgang i livet. Hvordan de takler den er svært individuell, selvfølgelig. Noen setter enda større pris på livet etter å ha blitt rammet av alvorlig sykdom, mens andre bryter helt sammen, og klarer ikke å glede seg over noe lengre. Som helsearbeider ser jeg da på det som en stor og spennende utfordring å kunne møte de der de er, med den jeg er. Da er det viktig å være 100% til stede i det man gjør, og i det man er, både i seg selv, og for andre.Kanskje kan en grunnleggende positiv og "lykkelig" holdning til livet da virke positivt også for pasientene, men samtidig er det så viktig å da ikke seile på en rosa sky, men ha evnen til å møte mennesker der de er, med sitt liv.
Igjen den berømmelige balansen, vanskelig å finne, og når man først finner den må man fortsette å fokusere, ellers kan man fort miste balansen igjen.

Vel, det var noen tanker om lykke, slik jeg tenker om det. Jeg tar gjerne imot kommentarer, siden lykke vel er svært så egendefinert :)

1 kommentar:

Anonym sa...

Amen! =)