torsdag 1. november 2007

"..maten er slutt, dansen er slutt, men vennskapet vedvarer..."

...sa en god kamerat til meg på lørdagens avskjedsfest i Tambaga.
Og her sitter jeg, i gnistrende høstvær i norge, og lurer på hvor jeg skal begynne å berette.
Kroppen er i ulage, mest psykisk, og kultursjokket er et reelt faktum. Så mange tanker, så mange følelser, så mange inntrykk.
Jeg tok meg nettopp en tur i skogen for rett å slett å stoppe tankekverna litt. Ikke fordi det er dumt å tenke, men det er slitsomt.

men jeg begynner altså med slutten ( bildene får komme litt senere, da blogspot har litt trøbbel for tiden..)
Etter en drøy uke med intens spenning, mye fordi jeg følelsesmessig var utkjørt i et forsøk på å få med meg mest mulig på den siste tiden, var det fest på lørdagskvelden.
Fest i Mali betyr mat og dans, og våre venner stod på hele dagen for å lage istand fest for oss. To kamerater reiste til nabolandsbyen og slaktet en sau, fire venninner stod hele ettermiddagen og lagde mat, og fire trommeslagere sørget for musikk og dansemuligheter. Vi spiste sammen, lo sammen, tok bilder sammen, danset sammen og understreket de vennskapene som i løpet av to måneder, på tross av enorme kulturbarrierer og språkbarrierer, hadde fått spire og gro.
Og ja, som sitatet sier; vennskapene vil være der, selv om den geografiske avstanden som nå skiller oss er enorm.....

Ingen kommentarer: