Denne boken er noe av det mest utrolige jeg har lest!
Boken handler om lille Liesel som under 2.verdenskrig blir sendt til fosterforeldre utenfor Munchen. Hennes hverdag, og ikke minst hennes hverdagsflukter, er beskrevet på en måte som gjør boken helt unik. Det er døden som forteller, og aldri har vel døden virket mer sympatisk.
Marcus zusak gir fortellerkunsten en helt ny side, idet han isteden for å falle i klisjeenes grav, balanserer på kanten av den, og gjør det hele så elegant, så vakkert, at du til tider ikke vet om du skal le eller gråte.
Så hvis du trenger litt adspredelse fra hverdagen, om den befinner seg på lesesalen eller andre steder; les denne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar