"Studenter er egoistiske" er en frase jeg har hørt noen ganger, og ja, til en viss grad kan jeg være enig, det er i alle fall tilfellet under eksamensperioder; hvor vi innretter dagene kun til vårt eget beste. Avtaler må utsettes, venner må vente.Så kommer eksamensdagen, og dagene ligger åpne igjen, til å fylles med venner, avtaler, fjellturer, gode nye opplevelser, ja, alt hva en ung student mener livet skal fylles med. Inntil eksamenshula nok en gang åpner seg der fremme.
Jeg fikk satt ting litt i perspektiv idag, da jeg en smule furt satt i stua og konstanterte at min "ferdig-med-eksamen-nå-skal-jeg-kose-meg-shopping" nok ikke kunne settes ut i livet grunnet en noe skrall helse. Så bladde jeg opp i Vårt Land og leste den gripende historien om et ungt ektepar som samtidig med at hun skulle føde fant ut at han led av lymfekreft. Nå lever de hver dag i en uvisshet om hvor lenge han lever, og dagene må leves deretter. Det var utrolig å lese om hvordan de kjempet sammen mot en fremtid de kanskje ikke får møte sammen. Og med ett ble jeg bare utrolig takknemlig, og ydmyk, over livet. Vi aner heldigvis ikke hva som møter oss bak neste sving, så det eneste vi kan gjøre er å takke for hver nye dag.
Og idag er en god dag; jeg er ferdig med eksamen, jeg gleder meg over alle de relasjonene som gjør at livet mitt som regel er utrolig godt å leve, og jeg skal glede meg over at jeg kan sitte i stua under ullpleddet med en varm kopp te og se på det flotte været vi har fått idag!
God helg dere
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar