lørdag 10. oktober 2009

Usigelig vakkert..




..er et uttrykk som har dukket opp mye i mitt hode den siste tiden. Kanskje er det fordi naturen i stillhet har lagt fra seg sin grønne sommerdrakt og kledd seg i eksplosiver. Kanskje er det fordi stjernehimmelen til tider dukker frem over skylaget og avslører en mangfoldighet som gjør at jeg mister pusten. Kanskje er det fordi hjertet mitt stadig vekk fryder seg over å være omgitt av gode venner, av kjærlighet. Kanskje er det fordi jeg en lørdag ettermiddag kan sitte under dyna og bare roe meg, bare slappe av...

I alle fall er livet tidvis usigelig vakkert. Jeg tenker ofte på at jeg nok for noen kan være litt "uspiselig", eller som en kamerat sa til meg igår; "Du har en avflatet personlighet, du er alltid høyt der oppe"... ikke akkurat noe kompliment, og jeg fikk et gufs av uttrykket "gla´kristen" over meg. For slik vil jeg ikke fremstå. Jeg svever ikke rundt på lykkeskyer heller, men sant skal sies, livet har vært snilt med meg. Kanskje skriver jeg så ofte om alt det gode rundt meg fordi jeg er redd det en gang skal forsvinne, fordi jeg er redd for at det som nå fremstår som usigelig vakkert skal svertes til av livets mørke sider.
Men, jeg tror jeg er født med en positivitet som kan hjelpe i motbakkene, og det nytter da heller ikke å gå rundt og ta sorgene på forskudd. Men så håper jeg jo at jeg lever ekte og ærlig, og at ikke det er så altfor mange som finner meg "avflatet".

Denne uken har vært utfordrende på gode måter. Vi har genetikk for tiden, og har hatt undervisning om bioteknologiloven og fosterdiagnostikk blant annet. Det utfordrer meg massivt, og gjør at tankene spinner mye fortere enn de pleier. Det er godt å kjenne at en blir utfordret, og så er det tidvis også hardt. For dette er virkeligheten vi lever i, og den er jommen meg ikke lett å forholde seg til alltid. Den provoserer og utfordrer. Men som en av foreleserne sa "Selv om dette (jfr. fosterdiagnostikk) er fryktelig vanskelig, så kan vi ikke la vær å ta stilling til det allikevel. Så sant så sant...
Jeg skriver.... side opp og side ned om mine tanker rundt temaene, og jeg diskuterer, med mennesker som er dypt uenige i mine standpunkt. Det er utfordrende, men jeg liker det faktisk utrolig godt.

For livet er usigelig vakkert, og så ufattelig skjørt, og skyggene er mange.....

Jeg må visst snart ta noen bilder av opprørt hav.....

Ingen kommentarer: