Refleksjoner

Tenker du noen ganger over hvordan ditt liv reflekteres på de menneskene som omgås deg? Og at refleksjonene kan sette dype spor?

"Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre" står det i Ordspråkene 27.17, og det er i møte med våre medmennesker vi ser hvem vi selv er. For om vi vil det eller ikke reflekterer vi hverandre, og i større eller mindre grad påvirkes vi av hverandre - på godt og vondt.

Hvem reflekterer deg, og hvem reflekteres av deg?
I samtaleterapi lærer vi å speile hverandre; det skal skape trygghet, og en følelse av å bli sett, og på den måten se seg selv, kanskje i et nytt lys.

Allerede fra barnet er nyfødt søker det morens øyne, og i morens blikk ser barnet seg selv; elsket. ( I en ideell verden er det i hvertfall slik)

Så har det seg slik at som mennesker er vi ofte som knust glass; splintene fører til at refleksjonene går alle veier, og kan forvirre både oss selv og de rundt oss.

Da er det godt å vite at i møtet med Gud speiles vi gjennom Han som har frelst oss," Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." 2.Kor.3.18

Bjørn Eidsvåg sier det så utrolig vakkert i sangen "Ansiktet ditt":

Eg har vare på leit itte kim eg e
og har nok langt igjen for å finn' ut det
eg har gått meg vill og vare blind
men ei aning sive sakte inn

ansiktet ditt
gjenspeile' mitt
eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg

eg har trudd blindt på eget vidd og vet
eg sko tenka meg fram te kjærlighet

i auene dine har eg ant et glimt
av ei opplagt meining - i et skimt
det e kanskje ikkje meg og mitt
som e først
det e kanskje vårt møte som e størst


eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg

eg har tenkt: eg tenke dermed e eg te
nå ser eg: det at du e gjør at eg e

ansiktet ditt
gjenspeile mitt
eg blir te meg
i møte med deg
eg blir te meg
i møte med deg

Hvordan ønsker du å slipes og reflekteres?