mandag 11. oktober 2010

Det minste av to onder / To choose between plague and cholera



Siste uken på Mulago National Referral Hospital er igang, og jeg tusler rundt på gynekologiske avdelinger. En visittrunde der kan virkelig få enhver til å fundere...

I sengen innerst i den store salen full av kvinner lå en 38 år gammel kvinne. Hun hadde vært i en "ulykke" og hadde blødninger i svangerskapet. En rask titt i papirene viste at dette var hennes 15. svangerskap, hvorav tolv barn fortsatt levde...
Den vennlige legen undersøkte henne, og fant fort ut at hennes "ulykke" nok var intensjonell... Barnet var fortsatt i livmoren, men levde ikke lengre... "She´s desperate..." sa han, henvendt til oss, mens hånden fortsatt strøk kvinnen over ryggen.
I følge loven så jeg ned på en kriminell person. Abort er strengt ulovlig her, hvilket gjør at en horde av kvinner søker tradisjonelle og "under ground" behandlere, med mer eller mindre makabre resultater...
Andelen kvinner som dør her i landet på grunn av dårlig gjennomførte aborter er høyere enn andelen som dør i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Det finnes ikke noe som heter pensjon her i landet, og sosiale tiltak er det dårlig med. Ingen gamlehjem som kan ta deg imot når du er gammel og syk... Og her nede dør folk fortsatt av infeksjoner... Så det enkle valget blir å fa MANGE barn.... Barna er den eneste forsikringen som finnes når alderdommen innhenter deg...
Så hva når du har 12 unger da? På tide med sterilisering? Jeg syntes spørsmålet var legitimt nok, men ble møtt med et stort smil fra den vennlige legen " De fleste her tror på oppstandelsesdagen, og er redd for hva Gud vil si dersom de mangler noe av det han skapte de med...."
Så reiser de hjem igjen da... hjem til landsbyen, til ungene, til mannen, og med størst sannsynlighet til et snarlig nytt svangerskap.....

Det føltes rart da legen klappet neste pasient på ryggen og sa " Denne er veldig glad, hun spontanaborterte..." Men kanskje var det akkurat slik hun følte det, hun slapp i alle fall sitte med kniven på strupen om hvorvidt hennes ulykke virkelig var en ulykke.....



-----------------------------------------------------------------------------------------------




Last week at Mulago National Referral Hospital is on, and I find myself walking around the gynaecology wards. A wardround there can really get anybody thinking...

In the bed in the inner part of the big hall full of women, lies a 38 year old woman. She had been in an "accident" and was bleeding in the midst of her pregnancy. A quick look in her papers revealed that this was her 15th pregnancy, 12 of the children was alive..
The kind doctor examined her and found that her "accident" was quite intentionell... The foetus was still in the uterus, but no longer alive.. "She´s desperate..." the doctor said, turned towards us, but still rubbing her gently on the back. According to the law, the woman I looked at was a criminal. Abortion is strictly illegal here, wich makes a lot of women seek traditional and "under ground" healers, with more or less horrific results...
The amount of women dying as a result of a bad abortion is higher than those dying during pregnancy or birth..

There are nothing called a pension here, and social services are poor. No nursing homes to take care of you when you´re old and sick... And here people still dies of infections... Soo, they need A LOT of children... because the children are the only insurance you´ll have when you grow old...
So, what about those who´s already got 12 kids? What about sterilization? I thought it was a legitimate question, but I was met with a big smile from the kind doctor saying " Most of the people here believe in ressurection, and they´re afraid what God might say If they meet up with something lacking..."
So they´re sent home again... home to the village, to the kids, to the husband, and most likely to a new pregnancy soon...

It felt really weird when he looked at the next patient and said " This one´s very happy, she had a spontane abortion..." But maybe he´s right, maybe that´s what she felt, after all she didn´t have to answer all the questions about weither or not her accident really was an accident....



1 kommentar:

Sylke Feldhusen sa...

Ja, det er et helt annet liv du opplever der... Takk for at du deler. Alt godt til deg!