Halllloooo i luken!

Det er virkelig ikke ofte jeg kjenner at jeg blir skikkelig sint, et sånt sinne og frustrasjon som tar strupetak på meg og gjør at jeg utbryter "Er det mulig!!!" Men her og nå, ja, så har det skjedd.
På siden av mailen min detter det inn alle mulige reklamer, og ikveld dukket dette opp;

"Gift? Savner spenning? - Unn deg en spennende chat, flørt, affære. Gjør livet levende"

Jeg måtte stoppe opp og lese det en gang til, for jeg trodde rett og slett ikke det som stod der. Men her var det altså, rett foran øynene på meg, en datingside beregnet på samboende eller gifte. "vi lever jo bare en gang" som det står på siden.
"Vi tilbyr en helt privat affære der du kan finne en som oppfyller dine etterlengtede drømmer."
Jeg aner ikke om jeg kjenner på dypt sinne eller bare en forferdelig sorg.
I et samfunn hvor ekteskapet, noe av det som har vært grunnpilaren i samfunnet til alle tider, mister mer og mer fotfeste, legges det nå altså til rette for at det skal bli enklere å ha en affære. Du trenger ikke se særlig langt for å se resultatet av brutte relasjoner, de finnes nær sagt overalt, og konsekvensene er tidvis brutale.
Jeg mener ikke å være fordømmende for de som bruker disse sidene - men heller rette en pekefinger på et samfunn hvor slike sider ikke engang er noe som får folk til å reagere. At det er blitt en menneskerettighet å alltid følge sine egne følelser uten tanke på andre. Og hva er denne enorme svindelen om at vi kan finne en som kan oppfylle alle våre etterlengtede drømmer? Vis meg den mann eller kvinne som kan det - eller som ønsker å få det stempelet og den byrden det må være å skulle være en som kan/skal oppfylle alle de etterlengtede drømmene til et annet menneske.
Når skal det bli normalt igjen å innse at relasjoner er arbeid, tidvis lett, tidvis hardt og at det "perfekte" per def ikke er noe å trakte etter - både fordi det ikke finnes, og om det hadde gjort det ville det hele blitt så statisk at å snakke om en relasjon ville blitt komplett umulig, da en relasjon har i seg at den er dynamisk?

Ikke misforstå - jeg setter meg ikke til dommer over noens relasjoner, men jeg synes det er forferdelig synd at vi som samfunn og som medmennesker ikke setter mer inn på å hjelpe hverandre, til å kjempe for ting det er verdt å kjempe for - heller enn å legge tilrette for å ødelegge..