Mirakler og tilfeldigheter

Albert Einstein skal visstnok en gang ha uttalt
" Det er to måter å leve livet på;
den ene som om ingenting er mirakler,
den andre som om alt er det"

Vi velger langt på vei selv hvordan vi ser på livet, forholder oss til det, og lever det, men til syvende og sist står vi ansvarlige for de valgene vi tar, og konsekvensene de får, både for oss selv og for andre.
Kanskje er livet en kjede av tilfeldigheter som tar oss både inn i det, og til slutt ut av det, eller kanskje ligger det noe mer bak - eller heller over,det hele.

Jeg velger å tro det siste, og dermed blir dager som i dag, hvor sommervarmen slår imot en under en fantastisk senhøst-stjernehimmel, rett og slett et smil fra oven. En varm vind over kinnet som for å si at sommeren jeg ikke følte faktisk er her allikevel, selv om høsten egentlig har festet grep og farger om naturen og oss som bor i den.
En påminnelse om at ting ikke alltid er slik de først tilsynelatende ser ut til å være. Visst viser kalenderen snart oktober, visst er dagene overfylt av lesing og hardkjør - men allikevel er det noe mer der ute, noe annet.




En god samtale over en kopp kaffe eller en pose nybakte boller bakt med omtanke og kjærlighet fra venner blir en videreformidling av en annen kjærlighet, en større kjærlighet, som er konstant, uavhengig av denne verdens alltid skiftende sannheter. Sannheter om oss selv, sannheter om vår verdi, sannheter om verden vi lever i.




Hvis man ikke har en himmel over livet - hva skal stjernene henge fast på da?




"Den som vandrer under stjernene kan ikke klage på mangel på lyspunkt i livet" H.Wergeland