fredag 9. august 2013

Stop and smell the roses

Jeg kan knapt huske en sommer jeg har luktet på så mange nyperoser som denne sommeren.
Ikke fordi det er spesielt mange nyperoser i år, jeg har heller ikke bosatt meg i en hage full av nyperoser, heller tvert imot. Det er heller det at behovet har vært større - for å lukte på rosene.
Kanskje høres det rart ut, men når sommer ikke lengre er ensbetydende med høyonn, lange turer i skog og over blomsterenger, eller å ligge rett ut på gresset og kjenne lukten av blomster og gress, og se på skyene som passerer, vel, da blir behovet for den ene rosen, det ene øyeblikket av å drømme seg bort, senke skuldrene, puste dypt inn, enda viktigere.
Så det er nok mange som har undret seg over hun som står med nesa langt inn i rosebusken rett utenfor et av landets travleste sykehus. Men der står jeg altså; og lukter på rosene, puster inn minner og drømmer, stopper opp og fyller lungene, før jeg traver videre til dagens mange gjøremål - innendørs.

Første gang jeg var i Mali husker jeg pappa sa i en mail at jeg måtte huske på å stoppe opp og ta inn over meg øyeblikket, opplevelsen, for brått ville den være over.
Kanskje er det vel så viktig i hverdagen slik den fortoner seg nå. Så jeg stopper opp, puster ut, og gleder meg over at et nytt kapittel begynner snart. I mellomtiden skal jeg gjøre mitt beste for å nyte slutten av dette kapittelet - hvor enn slitsomt det måtte være..
....og til høsten kan jeg stoppe opp her...

Ingen kommentarer: