Nåde

" Jeg er kristen fordi jeg trenger mer nåde enn det jeg fortjener"
                                                                                Karsten Isachsen

Alf Prøysen synger så fint om de blanke arkene og fargestiftene, og på tampen av året er det vel betimelig å tenke på blanke ark. Nye blad i livet som bare venter på å bli beskrevet.
Problemet med fargestifter er at det ikke er så lett å viske de bort igjen om en strek skulle gå feil vei, eller en farge skulle vise seg å være uriktig. Blyant derimot - veldig mye enklere. Noen er så svake at man lett kan utviske selv minnet om streken som en gang stod der så skjev og stygg, for alltid.
Men det er vel en grunn til at både Prøysen og andre som skal beskrive livet, ikke benytter seg av blanke ark og blyant. For blyanten er og blir grå. Vakker og estetisk; ja, men fortsatt grå.
Fargen på sidene kommer først når fargeblyantene kommer inn i bildet, og som sagt; de strekene forblir der, de kan ikke viskes bort.
Slik er det jo for oss alle; vi har noen streker og fargelagte områder vi synes passer, og som vi liker å vise fram og kanskje tilogmed fargelegge litt ekstra, mens andre streker blir stående som ekle påminnere om ting som ikke gikk så bra, ting vi gjerne skulle ha ugjort, visket bort.
Noen ganger prøver vi jo også å viske det bort, og resultatet blir et tynnslitt papir, ja, kanskje endog med hull og sår.
Når jeg ser tilbake på det blanke arket jeg fikk ved nyttår i fjor er det både blyantstreker og fargestreker der.Noen svake og forsiktige, andre tegnet med stø hånd og en tydelig retning. Stedvis sees også hull og sår, der jeg har prøvd å viske bort det som ikke skulle vært der; feiltrinn, dumme ord, en feilaktig overbevisning, eller mørke stunder. Men like fullt står de der; som minner over det som var, som en del av en større helhet som var 2013.
For viskel finnes ikke i livet. Men nåden finnes, heldigvis. Dette mystiske ordet vi ikke helt forstår. Nåden, som på samme måte som et viskel fjerner feilen, slik at den som ser på tegningen ikke lengre ser det, samme hvor godt kunstneren husker den.
Den danske presten Johannes Møllehave har prøvd å forklare nåden på følgende måte:
"Nåden er et ord over alle dager. Nåden er når alt er tapt, å få det alt tilbake"

Det er et nytt år, et nytt kapittel, nye ark og nye tegneredskaper. Om det neste bildet skal bli stående for ettertiden hjelper det lite med kun forsiktig, ustødige blyantstreker som viskes bort. Noen streker må tegnes tydelige, også når jeg ikke ser det ferdige resultatet enda. Så får de stå der, de strekene, og vitne om at man prøvde. Og så får jeg be om at både fargestiftene, og hånden som fører de, kan få hvile i den nåden som vi alle får, gratis, og så ufortjent.

GODT NYTT- NÅDENS-ÅR!