torsdag 16. august 2007

Tut og kjør,og knall og fall

Siden jeg er litt skap-fan av gåter, så skal jeg gi dere en her nå:
Hva skjer hvis vi tar et stykk Ingvill i sin egen verden, setter henne på en racersykkel, får god fart på den, og kombinerer dette med en våt jernbaneovergang???
Og for de fleste av dere har dere nok alt gjettet svaret.

Jepp jepp, jeg var såre fornøyd igår, ute på tur i Telemarks til tider storslåtte natur, nøt friheten og farten man kan oppnå på en superlett racer. Når da himmelens sluser åpnet seg så til de grader, fant jeg ut at jeg måtte korte ned den opprinnelige turen, men jeg koste meg allikevel, og sang og trallet mens jeg suste av gårde nedover mot Notodden igjen.
Litt uoppmerksom, og plutselig forsvant sykkelen under meg da jeg kom skjevt på et jernbanespor. Jeg traff asfalten i 35 km i timen. Nå høres kanskje ikke det ut som stor fart, men jeg kan love deg at det smalt.

Heldigvis var sykkelen OK, og jeg var bare litt stiv og øm, godt forslått. Så jeg ringte pappa, tok sykkelen på nakken, og gikk for å møte han. Var godt å bli kjørt det siste stykket. En varm dusj avslørte en skikkelig knehøne, en hevelse på låret på størrelse med en halv håndball, men ellers følte jeg meg OK. Hjelmen var imidlertid knust på den ene siden.
Jaja tenkte jeg, dette gikk jo bra. Men et par timer senere meldte både kvalme og hodepine seg, så kvelden endte med en tur på legevakten hvor det ble konstantert lett hjernerystelse.
Nå har jeg nettopp våknet etter tolv timers søvn kun avbrutt av pappa som hver andre time har sjekket om jeg fortsatt var ved mine full fem. (har jeg vel noen gang egentlig vært det??;)

Jeg var heldig, tross alt,må nok ta det litt med ro et par dager, men jeg tør ikke tenke på hvordan dette hadde gått dersom jeg ikke hadde brukt hjelm. Jeg har nå alltid brukt hjelm, men aldri har jeg hatt mer bruk for den enn igår.
Så dagens preken til dere alle blir: Bruk hjelm, det er for dumt å bli liggende på sykehus kun fordi man ikke gadd å ødelegge imaget!
Og så har jeg lært at det gjelder å være fokusert på veien... alltid :)

3 kommentarer:

Anonym sa...

"..hjernerystelse..mulig jeg må utsette avreise til fredag..". Ellen Marie har vært på konfirmantleir i 5 dager, og etter 14 timers søvn våkner hun og tenker; "Har jeg drømt at Ingvill har falt av sykkelen, fått hjernerystelse og må holde seg rolig noen dager? Det vil si at hun ikke kommer i dag som planlagt - og jeg må vente enda lenger på å få sett superdama? (Eller henger hjernerystelse og etterdøninger av en dundrende konfleir sammen?!)"

Tross tut og kjør, knall og fall kom du onsdag! En rolig og behagelig kveld i Grønlandsleiret. Du var like herlig som alltid, tross nyheten som rystet oss alle!

Ingvill Humlebrekke sa...

Mon tro om du fikk en liten rystelse du også EM; for jeg kom da vitterlig ikke før torsdag.. Onsdag kveld lå jeg på asfalten og okka meg:)
Men en hjernerystelse går fort over med gode venner som deg vet du;)

Anonym sa...

Onsdag sa jeg, onsdag sa jeg, onsdag sa jeg - og mente torsdag selvfølgelig... Eh må leh!!