Let it rain

De ivrige studentene syntes de hadde hatt en lang nok ferie, og kastet seg over bøkene første kvelden

>
"Maurfanger" - alt som er åpnet og ikke ligger i kjøleskap stables høyt over et fat med vann. Jeg tror Forkynneren var inspirert av maliske maur....

Jeg var nok ganske cocky da jeg sa til mine medstudenter i vår( de som skulle fortsette) at jeg misunte de ikke den lange Bergenske regnhøsten. Men skulle du sett, hva er det første som møter oss her?? Regn, regn og atter regn. Men det er herlig!!! Den lille vinden gjør det ganske svalt og behagelig til tider, selv om det å krysse gata er mer som å begi seg ut på elveforsering.
Vi har vært til legen.. Nei, ikke fordi vi er syke, men fordi vi måtte søke visum. Å være på et malisk legekontor gjorde sitt til at vi aldri mer kommer til å klage på at legen i Norge virker så uinteressert i oss og helsa vår. Her var det sekretæren som utførte "undersøkelsen", dvs skrive på et skjema at vi både så og hørte godt, uten så mye som se på oss. Legen, vel, han så oss ikke i det hele tatt, men signerte kun papirene...
Å skulle sette seg inn i papirmøllebyråkrati på et språk man ikke behersker, vel, det er mer enn vanskelig, så vi nikket, smilte, og følte at vi gav ny grobunn for begrepet dumme blondiner:)
Men, vi var begge ganske stolte da vi senere på dagen prutet to par sandaler ned til halv pris. Så mens vi gikk hjem glade og fornøyde var det vel sikkert et par selgere som lo rått over hvordan de hadde lurt tobaboen ( den hvite)

Akklimatisering var noe vi hadde om på skolen i vår. Jeg hadde visst glemt det... jeg har aldri vært noe fan av middagshvil, men her har det blitt mer enn nødvendig. Kroppen sier rett og slett ifra om at det er en grunn til african time, og da er det bare å adlyde.

Sjansen for at vi reiser ut i bushen på onsdag, øker. Sjansen for at vi kommer frem på onsdag, minker. Grunnen er regntiden, og den siste veistrekningen opp til Tambaga tar vanligvis tre kvarter, nå tar den 5 timer.... Dermed minker også vår sjanse for stadig internett kontakt i nærmeste by, som nå da ligger 5 timer unna.
Men, om ikke annet, så hjelper det meg til å gi litt slipp på det å måtte ha kontroll, og si som Malierne "Hvis Gud vil" - og Hans vilje, vel det er den jeg ønsker å leve etter. Og at det er spennende - ja, overmåte til tider:)