Både jeg og Mari kunne tenke oss en tur østover i Mali. Det er jo dette området Mali er kjent for. Hvem har vel ikke hørt om Timboukto, enten det er via Donald, Tintin, eller historiebøkene. Denne spennende byen på grensen til ørkenen har i våre tanker vært et mål for en eventuell ferie i løpet av oppholdet her nede.
I går kveld fikk vi derimot en nyhet som kanskje setter en stopper for den planen: Touaregene ( folkegruppen, ikke VW merket;) står på tampen til opprør, og ønsker å opprette en egen stat oppe i nord. Det vil si at det kan bryte ut borgerkrig, og det hadde jo ikke vært så gøy å komme midt oppi. Greit nok at livet er spennende, men det finnes da grenser til spenning.
Så, inntil videre er planene lagt litt på is. I alle tilfeller skal vi ut i bushen igjen nå, besøke flere sykestuer, lære mer om tropemedisin, vaksinering, gynekologi, og ikke minst språk. Så får vi se hvor (bush)veien går videre.
Det var godt å kjenne da vi reiste fra Tambaga igår at jeg var glad vi skulle tilbake, til alle de menneskene vi har fått lov til å bli kjent med. Det er virkelig et privilegium, og en velsignelse, å få lov til å være på et sted såpass lenge at man kommer inn under huden på de, og at det er vondt å skulle skilles også....
"Livet ER relasjoner" sier Rich Warren i Målrettet liv, og jommen tror jeg ikke han har rett....
1 kommentar:
Så spennende å lese om det du opplever og tenker, Ingvill! Det dere gjør er kjempeflott! Kjenner på sterk medfølelse med mødre og gravide som har så lite ressurser rundt seg...
Legg inn en kommentar