The door is open

Jeg må jo ærlig innrømme at jeg føler meg ganske så priviligert ja. Her har jeg såvidt landet etter to svært så innholdsrike måneder i Mali, så setter jeg av gårde igjen. Jeg gleder meg vilt til å reise igjen, oppleve nye steder, bli kjent med nye mennesker, men mest av alt, å gjøre det sammen med gode venner. Samtidig er jeg så heldig at jeg gleder meg enormt til å komme tilbake til Bergen igjen etter jul også, og ta fatt på hverdagen der. Jeg har enormt mye å være takknemlig for....

Mandag morgen, idet folk her hjemme er iferd med å krype ut av senga for å begynne på en ny arbeidsuke, setter jeg meg på flyet fra Gardermoen, sammen med to gode venninner i klassen min.
Det endelige målet er La Paz, men grunnet at vi minst må ha vært i svime da vi bestilte billettene, lander vi ikke der før torsdag ettermiddag, lokal tid, etter fire mellomlandinger og en del venting..... Jadaaaaa!!! Tre døgn på fly eller flyplass, vel, om ikke annet skulle det i alle fall gi meg litt tid til å omstille språkøret til spansk... Kan jo tro det i alle fall.

Anyway, jeg håper nettkontakten i sør amerika er litt bedre enn den var i Mali ( ærlig talt skal det ikke så mye til...), så jeg kan oppdatere bloggen med litt jevnere mellomrom for de som ønsker å følge mine krumspring i sør amerika. Men her er en liten oversikt:

Planen ( har lært meg det etter Mali, at det å reise innebærer en viss fare for forandring i planene....) er å holde seg i La Paz noen dager, alt etter hvor godt kroppen venner seg til høyden. Så venter litt tursitting i Bolivia, akkurat hva det blir gjenstår å se ( jeg har gått videre til trinn to av impulsivitetskurset... ;) før vi setter kursen mot Peru, og Cusco. Der skal vi treffes en hel gjeng fra kullet, og leke fjellgeiter i andesfjellene i tre dager. Det blir nok en friluftsopplevelse litt utenom det vanlige, da vi har med guide, kokk og bærere... Men moro blir det nok i alle fall, og jeg er spent på å oppleve Macchu Piccu! Det er en herlig gjeng jeg er så heldig å få reise med, så det gleder meg meg stort til!
7.desember reiser vi hele hurven fra Lima til San Jose i Costa rica, for to uker der, med hva nå enn dette lille landet i mellomamerika måtte ha å by på.
Hjemkomsten blir forhåpentligvis 21.desember... ellers blir det nok jul på Reykjavik flyplass også..... kremt;)

I alle fall skal det bli godt å pakke sekken igjen og kjenne at jeg er underveis!