mandag 4. februar 2008

Ingen vei tilbake....

Så er det altså skjedd, vi har gått over i et nytt kapittel i utdanningen vår. Idag kledde vi oss i hvitt, og jeg må si at etter mange år som pleiemedhjelper var det ganske så rart å ikle seg frakk, og ha stetoskopet hengende rundt halsen. Jeg tror synet av oss var omtrent som å se en gjeng forvirrede sauer svinsende etter en eller annen ass.lege. Men gøy? Interessant? Nervepirrende? Så absolutt. Det er dette vi har drømt om over bøkene på lesesalen i 2 år, så det føles enormt godt å komme igang.
Jeg ser på det som et enormt privilegium å skulle få lov til å utdanne meg til lege. Så håper jeg at jeg på veien kan tilegne meg både den kunnskapen, og den hjertevarmen som er nødvending for å vinne pasientenes tillit og respekt.

3 kommentarer:

Anne sa...

Og det er så innmari sikker på at du kommer til å gjøre! Du innehar så masse av det allerede! Måtte bare kommentere det! Heldige pasienter som får ha deg som lege! Stor klem fra Mogata:)

Anonym sa...

Jeg tror du blir en kjempegod lege, Ingvill! Vi pasienter trenger sånne som deg. :)

Berit og Irene sa...

Så kjekt med nytt blogginnlegg :) Du kler definitivt lege-rollen!

- kollega irene