mandag 24. mars 2008

Vitnesbyrd

Naturen bærer sin skapers tegn og vitnesbyrdet om Ham med seg over alt.
Det samme gjorde et svært godt vennepar av meg da de giftet seg på lørdag. Å være tilstede i et bryllup hvor kjærligheten til hverandre og ikke minst til Gud er så tydelig som den var på lørdag, det gir fornyet tro på kjærligheten, og gjorde sitt til at jeg virkelig angret på at lommetørklet ikke lå lett tilgjengelig:) At kjærligheten er størst, det er tydelig, og når brudeparet da stiller seg opp under vielsen og sammen synger "Gjør vårt liv til en lovsang til deg Herre", så viser de med hele seg hvilken kjærlighet de bygger ekteskapet på...



Jeg fikk bo hos ei veldig god venninne på Sola, og for en innlandskrabbe som meg selv var det å få anledning til å vandre langs Solastranda på en kald, men flott dag, virkelig balsam for sjelen. Ja, jeg liker østlandsskogene, men er det noe som virkelig gir ro i sjelen så er det å se havet, kjenne sjølukta i nesa, og vinden som rusker deg i håret.
Kjenner du følelsen?





Sjelens vindu...

Ettertenksomhet..

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Ingvill! Så flotte bilder du har her. Det gir jo nesten balsam i sjelen å bare se på de:) Veldig kjekt å lese bloggen din.

klem Rita

sindre sa...

gode bilder. gode ord