lørdag 16. august 2008

Å springe på toppene

Jepp, slik ble min siste ferieuke tilbragt, selv om det vel heller var rolig gange, og klatring, heller enn springing som var tilfellet mange ganger.
Jeg og min gode venninne Rita satte kursen mot Jotunheimen forrige søndag; med sekker fulle av telt, sovepose, supper og stormkjøkken - for ikke å glemme havregrøten.
To jenter, og ubegrensede muligheter i fjellheimen. Selv om mulighetene ble noe begrenset av lave tåkeskyer og et tidvis svært så påtrengende regnvær hadde vi 4 døgn i Guds frie natur.

Ett stykk fornøyd Ingvill på vei til Besseggen


Vi klarte det! Besseggen i all sin prakt og gru ligger foran oss



Uansett hvor vått det er-maten skal spises ute!

Etter en våt overnatting ved Gjendesheim sendte vi bagasjen med båt ("so he me juksa litt....") og begav oss ut på den 6 timer lange turen å forsere Besseggen. Vi var heldige med været-striregnet kom når vi var vel nede fra selve eggen, og kun hadde 3 timer igjen... Våte, kalde og ikke så rent lite stolte over våre klatreferdigheter ned eggen, ankom vi Memurubu utpå ettermiddagen, og overbeviste oss selv om at tilgang til tørkerom var mer fristende enn å reise oppover i dalen og prøve å tørke ting i teltet. Så vi teltet ved vakre Gjende ( min kongekommentar på turen var vel svulstige: "Min sjel mettes ved synet av Gjende..." jepp, fjellufta får en til å si de merkeligste ting...) og trasset regnværet med å absolutt skulle spise middagen ute før vi tilbragte et par timer i stua på Memurubu, for så å krype ned i soveposen ute i teltet igjen.


Ikke rart poeten i meg kommer frem med slik natur!!

Tirsdagen hadde vi store planer om å gå til Surtningssue, en fantastisk fjelltopp, men undertegnedes slurving med kartlesingen gjorde sitt til at vi endte på Memurutunga isteden, noe som ikke var noe dårlig alternativ :)



På topptur i hjemlige trakter


Men onsdag morgen, etter ei iskald natt i et telt og to rå og småvåte soveposer, innså vi at slaget var tapt, da forteltet var fullt av vått tøy, og skodda skjulte alle topper rundt oss. Vi kapitulerte, pakket sammen, og vendte nesa sørover mot Notodden igjen. Men etter ei god, tørr og varm natt hjemme, var fjellgeitene klare til å bestige Gaustatoppen, Telemarks høyeste topp. Med upåklagelig utsikt over 1/3 eller 1/6 del av sørnorge, (de lærde, altså mine kjære foreldre..., strides) og muligheten til å vinke til venner både fjernt og nært, ble det en flott avslutning på vår marsj rundt om i Norges fjell.

Nå sitter jeg her og ser ut på "mitt eget" hjemmefjell;Ulrikken. Det er godt å være tilbake i Bergen, og jeg er klar for å ta imot det høsten måtte ha å by på!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Wow, dere er spreke! Nydelige jenter på flotte topper! Min svoger var på Surtningssue i sommer, men det var ingen i familien som trodde på han, for det hadde ingen hørt om før, derfor var det ekstra gøy å lese om det hos deg. Den toppen finnes, altså! (Det er faktisk Norges 4.høyeste fjell!) Om vi sees i høst, ja???! Det håper jeg da inderlig! Jeg kommer til Bergen en eller annen gang og du må love å si ifra om du kommer til Oslo! Gleder meg! :)

Anonym sa...

Å, søren, han skrøt visst på seg det der med 4.høyeste... Det er nr 7 på lista! Nr 4 er Store Styggedalstind. Så vet du det ;)

Anonym sa...

Hei, takk for en fantastisk tur kjære Ingvill! Utrolig kjekt å tilbringe ei uke med deg og familien din. Du er virkelig et levende menneske å være sammen med og jeg setter så utrolig stor pris på deg. Ha en strålende helg på tur. Skulle så gjerne vært med.

ps: det eneste jeg savna i selve innlegget var teamsangen: NO SER EG ATTER SLIKE FJELL OG DALAR.....

klem fra Rita:)