mandag 15. september 2008

Tip-ex og Oxi Vanish

...og nå har Ingvill gått seg vill i dagligvarebutikken eller???
Ja det hadde vel neppe vært noen stor overraskelse, men neida, sammenhengen var nok en annen.
Så det er klart med en gang for dere som måtte kalle denne lille redningen for alle stilskrivere for noe annet; tip-ex er også kjent som blanco og overstrykningsblekk, så vet dere kanskje hva jeg mener. Den lille gugga som alltid gjorde norskstilene så flotte på ungdomsskolen.
Nok om det...

Etter å ha prøvd intenst å lese her på lørdag tok lysten til å bevege seg ut i finværet over, og jeg heiv meg på sykkelen og ble bedre kjent i Fana og Flesland ( og fant Bergens svar på Nordmarka!!!! Jippi!!!!, men det er en annen historie) Og slik en overdose av frisk luft og "tankeløshet" gir jo rom for nettopp tanker. Og jeg tenkte atter igjen på IMAGE.

Jepps, hvis noen prøver å påstå at de absolutt ikke er opptatt av hvordan andre ser de, vel, da må jeg ærlig innrømme at jeg kommer til å ha vondt for å tro de... Jeg tenker i alle fall mye på det. Noen ganger litt for mye kanskje, kan nok alltid bli flinkere til å gi BENG noen ganger. Poenget er hvorvidt jeg fremstår slik jeg virkelig er, eller om jeg lakker på det ytre, slik at jeg skal fremstå bedre enn det jeg er. Jeg prøver å være ærlig ovenfor meg selv og andre om styrker og svakheter, men jøje meg som jeg tryner på det området. Ingen liker vel at andre ser ens svakheter??? Så da er det så greit med litt tip-ex, som bare stryker over det. Da ser alt så pent og rent ut. Problemet med tip-ex er at det er overfladisk, det klumper, og ikke så rent skjeldent så flasser det jommen meg av igjen også! Nei, det vi trenger er en skikkelig vask med oxi vanish ,hvis den virkelig holder det reklamen sier da, og kapsler inn skiten mellom fibertrådene, og tar det med seg ut igjen - høres ganske far fetched ut spør du meg.... Men du verden så rent det blir etterpå...Vel verdt å prøve!

Selvfølgelig er det en analog... fytti så masse tip-ex jeg måtte gått til anskaffelse av dersom det skulle dekke over alle mine svakheter, synder og fall.
Men neida, jeg trenger det ikke, for jeg er nemlig vasket ren, ikke i oxi vanish dog, men i Jesu blod. Om ikke DET høres far fetched ut, så vet ikke jeg, men jeg vet at det er verdt å prøve. Hva har vi egentlig å tape på det?
Så er det bare en ting da......Når vi får tilgivelse og "vaskes hvite som snø" (Jes. 1.18) så er virkelig alt fjernet, ikke dekket over. Så mens Gud på sin side har glemt mine feil og fall, så sitter jeg der da i den tro at Han bare har brukt tip-ex, og at om jeg ikke passer på så kommer den fillern meg til å begynne å flasse snart, og da blir det jo tydelig for alle hva som skjuler seg under overflaten... Skummelt!

Og der på sykkelturen begynte det å gå mer og mer opp for meg at mine synder ikke er skjult, de er glemt. Og da skal jeg også få lov til å glemme de.

Vi er vakset rene, det betyr ikke at skjorta kommer til å være spotless fra nå av, men vi har alltids tilgang på mer Oxi Vanish....

Ingen kommentarer: