Hva lever du for?

I det siste har jeg stadig blitt utfordret på hva som egentlig driver meg her i livet, hvorfor gjør jeg det jeg gjør, og hva er det som holder meg oppe?


KJÆRLIGHET

Ja, det er faktisk det jeg har kommet frem til at alt bunner ut i.. Kanskje et av verdens mest oppbrukte ord, og dessverre avfeies det så ofte som nettopp det; en klisjè man finner på fremsiden av kulørte blader, og pent innpakket i amerikanske såpeserier.
Men faktum er at det er drivkraften i mitt liv..om enn ikke i samme form som nevnt ovenfor..

"Hvis ikke jeg har kjærligheten har jeg ingenting å leve for" hørte jeg en kar hadde sagt da han var engstelig for hvordan det gikk med han og kjæresten. Hmm, tenkte jeg, singel og "fri"; Har jeg da noe å leve for? Og i samme nå slo det ned i meg at jeg har akkurat det samme å leve for.Kjærligheten til mine medmennesker, kjærligheten til en eventuell fremtidig ektemann og familie, kjærligheten til (og ikke minst fra!!!) Gud, og til sist... kjærligheten til meg selv.
Alle er de viktige, og jeg tror de utfyller hverandre.

Jeg har mange håp og drømmer for fremtiden, men akkurat nå er det ett håp som troner over de andre, og det er håpet om at jeg når jeg en dag forlater denne verden kan si "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet, og bevart troen"

Og frem til det skal jeg gå, løpe, snuble, falle, reise meg opp igjen og håpe at jeg holder fast ved det det hele handler om...

"Om jeg taler med mennesker og englers tunger, men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet
da er jeg intet

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet"