torsdag 5. februar 2009

Melis, marengs og barnelatter

Livet skal leves, og noen ganger må man ta seg tid til pauser selv om en del faglige faktorer skriker at slikt kan man da ikke finne på tre uker før eksamen. Men, etter tre år på et til tider altoppslukende studium har jeg funnet ut at slike ting må man rett og slett gjøre. Så, idag etter skolen gikk jeg og ei venninne ut på fjelltur, opp i et landskap som favnet oss med sin trollskap og minner om eventyr og gode minner. I løpet av det siste døgnet har det falt 15 cm snø over denne ellers så snøfattige byen, og som glad østlending var det en fryd å kjenne følelsen, og høre lyden ( åh, den herlige lyden!!!) av kram snø som gir etter under føttene.
Som å vandre i et landskap dekket av myk, skinnende marengs med et ferskt dryss av melis. Det jo ikke rart at både små og store barn får lyst til å ta en munnfull av denne herlige hvite massen!
Men det er en annen ting med snøen som gjør at det gir ro i sjelen og nytt pågangsmot. Der, i skogen under trær tunge av hvite skumtopper, gav stillheten gjenklang i mitt hjerte. Og assosiasjonen var god, om enn noe merkelig:Tenk deg en far og hans lille barn. Kanskje ei lita jente med en foreløpig ordløs apetitt på livet. Men hun smiler når hun ser sin far, og når han blir stille, gjemmer sitt ansikt i hendene, for så å rope "BØ!", da ler hun med en gurglende latter som rommer selve livets mysterium. Den forventningsfulle stillheten rett før latteren bryter ut, den kjente jeg på der jeg stod i skogen.Det var som om naturen i sin vinterprakt omsluttet meg med varme og trygghet, og bare ventet på å høre meg bryte ut i hjertelig latter!

Rart hvilke tanker som detter ned i hodet på en når en tar turen ut fra lesesalen :)

Men imorgen er det tilbake til bøkene, og til lærdommen, men jeg er noen minner rikere, og de kan jeg leve lenge på :)

1 kommentar:

Auuud sa...

Høres ut som en flott tur, Ingvill! Det ligger en utfordring til deg på bloggen min, men bare om du har lyst :) Ha en flott helg! Klem