lørdag 14. februar 2009

Perspektiver...

Idag har vært nok en fantastisk dag rent værmessig her i byen som noe urettmessig (nå ja...) har fått sitt navn regnbyen.
Idet vi tuslet fra den ene forelesningen til den andre prøvde vi innbitt å overbevise hverandre om hvor priviligerte vi er som får lov til å lære alt det interessante vi får lære, selv om det betyr lesesalsdager istedenfor å spenne på seg skia og ta en tur på Fløyen, slik andre vettige folk gjør. Noe komisk da kommentarer som "Ja, vi får bare takke for at vi bor i en by hvor det ikke er så mye fint vær, så vi ikke får dårlig samvittighet for å sitte så mye inne..." dukket opp, etterfulgt av en god latter før vi hastet videre til syfilisforelesning.

Som en pause i eksamenslesningen(tar den noensinne slutt???) så jeg og et par gode venninner "The constant gardener" ikveld. For de av dere som er like trege som meg og ikke har sett den vil jeg anbefale den på det sterkeste, men obs obs; den kan komme til å gjøre ubehagelig inntrykk. Den handler alstå om legemiddelselskapers spekuleringer i tuberkuloseepidemier, og utrpøving av medisiner på uskyldige, fattige afrikanere. En film som atter igjen setter fokuset på korrupsjon, makt og pengeglade (gale) mennesker, og de fattige som i en slags evig offerrolle.
Nå er riktignok filmen basert på en roman, men jeg tar meg selv i å tenke over hvor mye som foregår rundt om i maktens korridorer som vi ikke vet om, eller som vi kanskje helst ikke vil vite noe om. Og så spør jeg meg selv; er jeg villig til å åpne øynene, vide ut horisonten og noen ganger måtte grave for å finne sannheten? Eller graver jeg meg ned i min egen hage, og er såre fornøyd dersom den verden som kretser rundt meg ser fin og pyntelig ut?

Jeg var fristet til å spørre, på syfilisforelesning idag, hva som ble etterspillet etter Tuskegee eksperimentet. Ikke hørt om det?? Vel, det hadde ikke jeg heller,før jeg av alle ting snappet det opp som en kommentar i "House". Men hør her:
Fra 1932 til 1972 ble 399 fattige, svarte, amerikanske menn innelemmet i Tuskegee syphilis study, en studie utført av det amerikanske helsedepartementet, for å se hvordan syfilis utviklet seg dersom den ikke ble behandlet. (Syfilis er en kjønnssykdom som utvikler seg i tre stadier. Behandles enkelt med penicillin idag, men dersom ubehandlet kan den gi svært alvorlige, smertefulle, og ofte dødelige utfall) Pasientene ble ikke informert om sin diagnose, men fikk beskjed om at de hadde "dårlig blod" og mot at de ble med i studien, fikk de gratis medisiner, mat, og også finansiell støtte til begravelsen (!!!!) Men i virkeligheten mottok de aldri noen som helst form for behandling mot sin syfilis.
I utgangspunktet var målet å se om pasienter som ikke ble behandlet for sin syilis hadde det bedre enn de som ble behandlet med datidens medikamenter, som var gifitge, og medførte store bivirkninger.
Problemet var bare det at allerede i 1947 ble penicillin godkjent som behandling mot syfilis... Men testpersonene fikk ikke vite dette, og langt mindre mottok de medisinen...Fordi legene ( og helsedapartementet) var interessert i å se hvordan syflis utvilker seg dersom den får forbli ubehandlet...
I 1972 lekket historien ut i pressen, og forsøket ble avbrutt. Da var alt 20 av de døde av syfilis og 40 koner hadde blitt smittet...

Hvor mange slike overgrep mot menneskeheten som foregår i dag, i 2009, er umulig å si. Enten det er i medisinens navn, i ressursutvinningens navn, i Guds navn, eller hvilken som helst unnskyldning som måtte brukes på et ofte likt utgangspunkt: Penger...

Jeg liker hagearbeid, jeg bare håper at jeg ser litt lengre enn mine egne buskvekster, og ikke blir en konstant gartner.....

Ingen kommentarer: