tirsdag 24. mars 2009

Drømmevind


Var akkurat ute og løp en tur i marskvelden. Det er en flott tid på året det her, for det første så er det omtrent som konfektesken til Forrest Gump´s mor ( "you´ll never know what you´ll gonna get"..) rent værmessig, men det er ikke stille lengre. Plutselig kvitrer fuglene i ett sett, og har du ikke lagt merke til det før nå; stopp opp og lytt :) De er virkelig overalt, og de har visst masse de skulle ha sagt ( for all del, jeg lurer på hvordan jeg hadde følt det om jeg måtte tie still i noen måneder!!! Ha, det skulle bli uutholdelig for de rundt meg når jeg atter åpnet munnen :)
Vel, det er vær til å bli glad av, for når du trekker pusten dypt... nei, ikke sånn, men skikkelig magadrag, så du kjenner kulden kysser bunnen av lungene dine... sånn ja! da lukker jeg øynene og drømmer meg bort. Drømmer meg bort og åpner døren til minner fra barndommen, og lengsler om fremtiden, på vid vegg :)

I de rommene ligger gode tanker om fjellturer med pappa, med en lubben finger som pekte og spurte, og en allvitende far som øste av sin kunnskap, og dermed økte sin verdi i den lille jentas øyne og hjerte. Der ligger minner om mamma og en varm kopp kakao, om tørre sokker og fyr på ovnen, om kuldekyssede kinn og den yre gleden over snø og aking fulgt av skrekkblandet fryd.
I de rommene drar jeg frem bilder av bekymringsløs lek den gangen voksen var noe jeg aldri kom til å bli, og lykken var å hoppe i det nyinnkjørte høyet på låven. Om sene sommernetter med nattbad i tjønna, om myggestikk på leggene og lange blikk på guttene etterfulgt av heftig fnising. Og i et nytt vindkast ligger sene vinterkvelder på låvebrua, med en halmsekk under seg, med hestenes jevne tygging og beroligende prusting, om millioner av stjerner over meg, om ubegrensede drømmer, om fri fantasi og en endeløs tro på fremtiden.
I denne kalde marskvelden, hvor stjernene fortsatt lyser, noe bleknet av byens kunstige lys, der finner jeg tankero til fremtidsdrømming. Til funderinger og undringer. Til ettertanke. Til lengsler. Til håpet om at barnet i meg får lov til å komme frem igjen, og at døren til mine innerste skattkamre aldri låses.

Det er vår, det er tid for nytt liv, og for nye og gamle drømmer. Ta en tur ut, og smak på vinden. Den smaker av drømmer.....

1 kommentar:

Anonym sa...

Du har et rikt liv!