søndag 7. juni 2009

Skogsøy

Sommervær, eksamensfri, og det faktum at jeg har bil må utnyttes maksimalt, så igår etter jobb reiste jeg, Kristin og Jørgen ut på tur til Øygarden, en øygruppe rett vest for Bergen. Ytterst i havgapet ventet et fantastisk landskap med klipper som stupte rett i sjøen, tette skogsområder, beiteland (med tilhørende sauer som undret seg fælt da jeg ikke kunne dy meg og tok til å breke - ganske god imitator faktisk, eller hva Jørgen?) Det var rett og slett balsam for sjelen, og selv om ikke temperaturen eller vinden gjorde det noe særlig fristende å bade var det allikevel perfekt vær for en slik tur.

Ytterst på Skogsøy ligger det en topp (hele 50 meter over havet!!!) med utsikt både sørover til Hardanger og nordover til Sognefjella. Og da vi satte oss i le for å spise nista vår oppdaget vi at bergklippen vi satt på stupte rett ned i brenningene under oss. Facinerende, og noe ubehagelig for noen med tendenser til høydeskrekk ( les; meg:) Igrunnen ganske så stolt over at jeg i det hele tatt turde å åle meg frem på magen for å betrakte kreftene som hamret løs på fjellet under meg.

PÅ vei tilbake igjen ble vi gjort oppmerksomme på at på tross av det fantastiske og idylliske landskapet rundt oss, så er naboen en høyst menneskelig skapning; Gassflammen på Kollsnes. Den skjøt plutselig sine ildtunger mot himmelen og laget et bråk verre enn Katla i Brødrene Løvehjerte.
Det var da Jørgen kom med dagens desisdert morsomste kommentar ( og det til tross for at jeg stort sett hadde skravlet hele tiden... :)
Kristin: Jeg føler nesten at jeg er på tur sammen med en atomreaktor jeg "She´s gonna blow"!
Jørgen : Er det Ingvill du snakker om eller?

Joda, takk takk, da har jeg blitt kalt en atomreaktor også da. Vel vel, hvis jeg kan få menneskene rundt meg til å lyse så skal vel jeg være ganske så fornøyd jeg;) Og hvis de etterhvert faktisk lyser av seg selv så er jo det enda bedre... Hehe

I alle fall, vi returnerte til byen med country på full styrke i bilen ( sjåføren velger musikken vet du, noe tilhørerne ikke var heeelt fornøyd med da:) og var skjønt enige om at vi hadde hatt en fantastisk tur!

Takk for følget!



Tre gode venner på tur- kommentarene satt løst for å si det sånn :)


Strandnelliken var helt fantastisk der den klamret seg fast ytterst på klippene


Jada, jeg smiler jeg,om enn noe bekymret der jeg ligger på kanten av et svimlende stup...


...nemlig dette, Skogshola.

3 kommentarer:

Jølle sa...

Ja, du e ei skikkelige breka, mårr!

Kølle sa...

Eg trudde mårr var ei pølse

Jølle sa...

Ja, så feil kan man ta.