"Hvem våger å forstyrre min søvn??"

Noen ganger rykkes jeg hardt og brutalt ut av den dvalen jeg uten å legge merke til har gått inn i, sånn som nå ikveld. Jeg fikk et hett tips om å se på Reflektor om det "Moderne Slaveriet", og det satte spor jeg håper vil forbli, og utvikle seg...

I løpet av det vi kaller slavetiden, fra 1400-1800 ca, ble ca 13 mill slaver transportert over Atlanteren. Til sammenlikning finnes det på verdensbasis idag ca 27 mill slaver... Var det noen som sa at slavehandelen var over? Mennesker som frarøves sitt liv og sin frihet på den ene eller andre måten, en måte mer grusom enn den forrige. men alt bunner ut i det at noen mennesker mener de har rett på å råde over et annet menneske bare for å tilfredsstille sine egne behov, det være seg en gratis hushjelp, eller en ung jente som står til fri disposisjon for å dekke de "naturlige" sexuelle behov....
Og vi vet jo om det - faktisk var oppgavelyden på en av spørsmålene til hud eksamen min som følger : " en 23 år gammel gutt kommer tilbake fra et opphold i thailand og klager fordi han har vondt når han tisser..." til humring fra oss som skulle svare, for det var jo underforstått at han hadde forsynt seg av landets "gledespiker"
Men vi vender fint det døve øret til, for det angår ikke oss, i alle fall prøver vi hardt og intenst å overbevise oss selv om at det ikke handler om oss...
Og i bølger gjøres vi oppmerksomme på det, gjennom avisenes oppslag om trafficing, om hvordan regjeringen nå har ryddet bort all prostisusjon fra gata, så trenger vi i alle fall ikke bli minnet om at mange kvinner tvinges inn i et slikt "yrke" av ymse årsaker.
Eller vi skjemmes over at H&M selger klær laget av barnearbeidere, så lar vi vær å kjøpe klær der, helt til den nye sommermoten lanseres i alle fall....

Ja men vi kan da ikke gjøre noe, det får FN, UNICEF, Egeland og Gahr Støre ta seg av, det er jo det de er ansatt for....
Vel, liten tue kan velte stort lass heter det, og det er nok av historier om mennesker som har tatt skjeen i egne hender, og virkelig betydd en forskjell... akkurat hva en skal gjøre er ikke alltid like soleklart, men å la ubehaget fra denne sannheten gnage i hjertet, det er en vikig start.... Når løvetannen har irritert asfalten lenge nok må også den gi etter...

Uten å trekke en altfor direkte parallell her, så har jeg gått med en ubehagelig følelse over meg den siste tiden...
Jeg har fått en ny venn. Han er universitetslektor i fransk, stolt far til tre barn hvor de to eldste er i skolen, og gjør det bra. Han er forsørger for sin kone, har fast jobb,og de planlegger å flytte inn i ny leilighet. Spennende??? Kanskje ikke, høres ut som e helt vanlig nordmann, men slik er det altså ikke.
Min venn er kongolesisk flyktning, og bor pr dags dato på et flyktningemottak. Og jobben... han vasker toalettene og rydder etter late medisinstudenter som ikke gidder å ta med seg koppene sine fra lesesalen etter at de har brukt de. Vi må jo tross alt kunne unnskyldes, vi har jo tross alt eksamen, og altfor mye å tenke på til å rydde opp etter oss! hva tror folk egentlig om oss?? At vi er overmennesker??
Mine gode samtaler med min venn ( de foregår forresten på fransk, jeg veeldig stotrende, men med stadig oppmuntring og veiledning fra en god læremester er det utrolig hva som går...) får meg til å gremmes...
Forrige uke møtte jeg han igjen, og han spurte hvordan det gikk. Jeg sa jeg var sliten fordi jeg straks skulle ha eksamen.... Han sa da til meg " Jeg har tro på deg, dette klarer du, du må være sterk, og komme deg igjennom dette...."
Ser du den enorme ironien i dette??? Jeg, ei jente som har trukket det lengste strået her i livet, står og syter over en nært forestående eksamen i et studium som gir meg enorme muligheter. Han, en mann med minner så vonde at han ikke kan snakke om de, som vakser vår dritt, og tar imot vår dritt, smiler, og er fornøyd med livet, han har endog overskudd til å trøste og oppmuntre meg...... Det var en oppmuntring med bismak, eller heller dårlig ånde, for det guffne kom fra meg selv, og vissheten om hvor ufattelig urettferdig verden er...

Slike møter gir meg perspektiver, og hjelper meg til å glippe med øynene og dukke litt opp av dvalen, for dvalen, den er farlig, den luller oss i søvn, og hva som foregår utenfor vår egen stuedør blir totalt uinteressant så lenge jeg ligger godt...

Venner, jeg er for øyeblikket våken, vil dere hjelpe meg å fortsette å være våken?
Ingen har noensinne skapt forandring i verden ved å sove.....

Barcelona pics

Et av Gaudi´s mesterverk, med Sagrada Famillia i bakgrunnen, et annet av hans mesterverk


I det fjerne jeg skuer! Glade medisinerstudenter på Montjuic borgen


"I belive I can fly..." fra gatebildet i Barcelona


La Sagrada Famillia, byggingen startet i 1883, og den er enda laaangt ifra ferdig, et byggeprosjekt som aldri blir ferdig, hmm, lurer på hvor jeg har hørt om det før???


Fra en av de mange vakre gatene i byen. Vel verdt et besøk!


Siden min tilstand etter påske har vært preget av både det ene og det andre har det blitt lite oppdateringer på den siste utenlandsturen jeg var så heldig å være på rett etter påske.
Og reisefølget var nøye utvalgt :) Vi 6 som reiste har alle reist sammen før, noen til London for snart 3 år siden, andre i Sør Amerika for to år siden.
Jeg og Irene hadde det som plommene i egget (???) først alene travende rundt i Barcelona mellom veskenappere, gatekunstnere og severdigheter, og latternivået og hønemorfaktoren ( til tider svært så utaggerende fra undertegnede : "pass på trafikken nå da stig", "Nei, Sigve Martin, SETT DEG NED IGJEN!!!" - til stor begeistring fra de andre....) steg mange hakk da fire staute karer inntok byen sammen med oss. Da det også viste seg at Barcelona er en særs farlig by for single menn, følte den kvinnelige delen av reisefølge seg særs betydningsfulle - dette var noe annet enn i Egypt, hvor det var gutta som måtte passe på oss!
Det var gode dager, med mye smil og latter, og en del glimt av en by som har enormt mye for enhver smak. Må definitivt gjentas!
Og til reisefølget mitt; takk for gode dager, og Irene "Je tek dom alle sju!" ;)

Nye perler i østersen...

Det har vært stille i østersen en stund nå, mye fordi jeg har vært på reisefot i 6 uker... det er ca 4 uker mer enn jeg tenkte da jeg reiste hjem på påskeferie. Reisen har vært spennende i den forstand at jeg noen morgener har våknet uten helt å vite hvor jeg er, fordi jeg har sovet i så mange senger at jeg våkner opp uten å huske hvor jeg la meg forrige kveld.
Jeg skal ikke si det har vært drømmereisen, så langt ifra, men omstendighetene tatt i betraktning har det vært mange lyspunkter, mange smil, vennlige venner som har gjort alt de har kunnet for å hjelpe meg videre.
Men nå er jeg altså tilbake i Løvstakklien. Jeg har nettopp sagt farvel til tre latviere som skal komme igjen imorgen for å gjøre ferdig, "five hours, approximately...." Yeah right, approximately må vel være ordet som beskriver best disse 4 ukene med oppussing av et bad som i utgangspunktet skulle vare i 6 dager...
Livet blir aldri helt som en forventer, og i den store sammenheng er jo ikke dette noe å skrike opp om, men gosh, skal si det skal bli deilig å legge seg i sin egen seng, og faktisk kunne sitte hjemme og lese til de tre gjenværende eksamenene...
Og så blir jeg fylt av takknemlighet, for at jeg kan sove, istedenfor, som latvierene, å reise videre til neste uferdige bad for å jobbe til midt på natten, i støv som sikkert kommer til å føre til at de dør av lungesykdom som 40 åringer.... Urettferdig? Ja, virkelig, men det er en debatt mitt lille hode absolutt ikke orker å gå inn på.

Støv, er noe som også beskriver leiligheten, selv om den er skuret, vasket og luftet... Og det irriterer, både hals, øyne, og bevissthet- men ironisk nok, det er et irriterende sandkorn som skal til for a østersen danner de nydeligste perler. Kanskje er det slik også her? Kanskje har denne tiden som nomade vært spiren til perler?? Jeg vet i alle fall at siden forrige gang jeg lå i min egen seng har i alle fall en perle begynt å dannes:)

Vel ,da hopper jeg i seng, nyt nasjonaldagen dere, la oss feire friheten, uten å glemme at den er dyrekjøpt, ikke ta den forgitt!!!