tirsdag 16. mars 2010

Normalitetsbegrepet


Foto: NRK


"Ingen grenser" går sin seiersgang på NRK, til glede for de aller aller fleste, til frustrasjon for noen tydeligvis. Idag tidlig var professor i rehabilitering ved høyskolen i Oslo, Per Solvang, intervjuet angående programmet, og han sa at Ingen grenser er "på grensen til et freakshow" Dette har provosert enormt mange, inkludert megselv, så jeg skrev følgende innlegg på P4´s nettside:


"Jeg leser med stor undring, og en klam følelse uttalelsene til Per Solvang. Jeg kjenner ikke til hans arbeid som rehabiliteringsprofessor, men jeg lurer på hva han formidler til de menneskene jeg antar han skal veilede til å bli gode rehabiliterere og hjelpere for mennesker som av en eller annen grunn trenger rehabilitering.

Ja, mennesker med ulike funksjonsnedsettinger kjemper daglig mot å bli beglodd, og i det henseende mener jeg "Ingen Grenser" er et genialt verktøy. Her får vi nemlig bli kjent, ikke primært med funksjonsnedsettelsene, men med menneskene som hver dag lever med nedsatt funksjon. Vi får komme innenfor det ytre vi går forbi på gaten, snur oss etter, og gjør til gjenstand for stigmatisering. Mennesker som kanskje aldri har møtt noen med funksjonsnedsettelser får en unik sjans til å gjøre noe med sine fordommer. Og det er det jeg tror mange sitter igjen med etter å ha sett de to første episodene.

Videre sier professoren dette : "I denne serien fokuseres det på enkeltindividers kamp mot konstruerte begrensninger. Men funksjonshemmedes utfordringer er jo i stedet knyttet til muligheten til å delta i samfunnet. Det handler om en politisk og økonomisk undertrykkelse av noe som nærmest er blitt en minoritetsgruppe,"

Hva mener professoren med "konstruerte begrensninger"? Som i at det å utsette seg for denne turen var en "unødvendighet", en "konstruert begrensning" som de burde ha visst bedre enn å utsette seg for? Kanskje er det jeg som misforstår , men når Per Solvang sier at utfordringene til funksjonshemmede er knyttet til muligheten til å delta i samfunnet, ligger det en begrensning der? For hva er å delta i samfunnet? Å være fornøyd med at arbeidsplassen endelig har fått en inngang for rullestolbrukere, eller at du ikke tas for å være full fordi balansen din er ødelagt? Eller er det å delta i samfunnet også å kunne teste sine egne grenser, følge sine drømmer, slik alle andre nordmenn tar det for gitt?

Det er helt riktig, i vårt rike land er det fortsatt en lang vei å gå for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne få leve ut sine liv på en best mulig måte, men det å gi de en enorm følelse av mestring og følelsen av kontroll over eget liv ute i ødemarka tror jeg ikke akkurat minsker arbeidet for denne gruppens rettigheter når det kommer til bedre tilrettelegginger av "hverdagslivet"

Og at det er enkeltindivider - jo da, til syvende og sist er det hver enkelt persons kamp både mot de ytre utfordringene og den indre stemmen som sier at dette er for vanskelig for deg. Men mest av alt er det jo samarbeid, det å hjelpe hverandre frem med det hver enkelt har å gi, slik at det blir gruppens styrke som kommer frem mer enn enkeltindividets svakheter.
Lars Monsen sa det treffende i episode 2; "Det viktigste idag er at Per Christian blir med oss videre" De satte ned tempoet, la om planene, for at han som akkurat da hadde det verst skulle få en sjans til å komme til hektene. Om ikke det kan få enhver suksess-styrt, progresjonsopptatt nordmann til å tenke så vet ikke jeg.

Ingen grenser er grensesprengende på så enormt mange måter, og det burde glede hele Norges befolkning, samme hvor små eller store funksjonsnedsettelsene skulle være, at NRK har laget et program som setter vårt syn på "normalt" og "unormalt" på dagsordenen.

Ja, annerledesheten pirrer nysgjerrigheten, og så sitter man igjen og innser at de er jo ikke så annerledes - eller jo, de har et pågangsmot de fleste av oss kan misunne dem."

4 kommentarer:

Åshild:D sa...

Så utrolig bra skrevet!! Vi har diskutert det på jobb i dag, og vi er vel alle enige om at han må jo ha misforstått hele programmet!! Godt folk har reagert på det han har sagt..

Sylke Feldhusen sa...

Blir selv provosert av slike uttalelser som professoren kom med. Godt du skrev dette innlegget. Det er viktig at folk får et annet syn på mennesker med sykdom, enten det er en synlig funksjonshemning eller en usynlig sykdom. Mestring og gode opplevelser er dessuten viktig for alle.

Unknown sa...

Er fantastisk å følge programmet!! Veldig flott det du skrev Ingvill. Utrolig å se hvor motivert de alle er og at det for engangsskyld er et reality show som fokuserer på å få med alle og ikke stemme ut noen!!

klem Rita:)

Åshild sa...

Så utrolig bra skrevet, Ingvill! Jeg er så enig, så enig med deg. Jeg synes det er så flott å se programmet. For en gjeng, for et mot og pågangsvilje og for en flott mor du har!