onsdag 11. august 2010

Mysterier / Mysteries

Det var en som syntes det skjedde litt lite på bloggen min for tiden, så da var det jo ikke noe annet å gjøre enn å skrive litt da
--------------------------------------------------------------------------------------------
There was someone who thought nothing happened on my blog, so I didn´t have any other choice than to write :)

Jeg er inne i avslutningen av min første jobb som lege, utrolig, men sant. Det har vært en god tid, og en utfordrende tid. Jeg sitter igjen med mye, men mer og mer er det en ting som utkrystalliserer seg; kan jeg noensinne virkelig fullt ut forstå et annet menneske?
----------------------------------------------------------------------------------------------
I´m about to finish my first job as a doctor, strange, but true. It´s been a good time, and a challenging time. And what I´m left with is a lot of toughts , especially that I will never ever be able to fully understand another human being...


Dagene her oppe har vært fylt til randen med samtaler, med stadig nye ting som spiller inn, stadig nye deler av et menneskes historie som plutselig ligger der åpent, med stadig nye vinklinger, nye tanker. Og jo lengre inn i samtalene vi kommer, jo mindre forstår jeg. Og kanskje er det alltid sånn. Kanskje er det å være menneske så innviklet i seg selv at det er en umulighet å virkelig fullt ut forstå hverandre. Hva hadde det gjort med verden om vi gjorde det, forstod hverandre? Jeg vet ikke, antakelig ville verden sett helt annerledes ut, men om det hadde vært bare godt, det er jeg noen ganger litt usikker på.
For ville vi da brukt tid og krefter på å være sammen, bli kjent, eller ville vi kun tatt alt for gitt, siden vi jo forstod hverandre umiddelbart allikevel?
------------------------------------------------------------------------------------------
The days has been filled with conversations with constantly new thoughts, new parts of that persons history, new colours to explain why todays painting looks like it does. And the longer the conversations, the less I understand. And maybe thats how it always is. Maybe people are to complicated to fully understand? What would the world look like if we did fully understand eachother? I don´t know, I guess it would look very different, but better? If that was the reality, why would we use time with eachother? We certainly wouldn´t need to be curious, to ask to understand...




Om det er en ting som har gått igjen i samtalene, og i mine tanker, den siste tiden, så er det at alt i livet er prosesser; det er prosesser å komme videre fra det som ligger i fortiden, prosesser i hele tiden å finne ut hvem jeg selv er, prosesser å våge å gå ut i det livet som ligger foran en. Og gjennom alt går en undertone av fri vilje og valg. Tidvis så enormt vanskelig, særlig om man har satt seg fast i noe som er trygt men svært lite hensiktsmessig for videre utvikling.
Og jeg undrer meg, og lærer, og blir ydmyket over hvor lite jeg vet, hvor lite jeg noen gang kommer til å vite, og hvor lite det er hensiktsmessig at jeg vet for å kunne veilede, gå sammen med..
----------------------------------------------------------------------------------------------
Life is filled with processes... thats a thought that has been filling my mind, and the conversations, lately. Processes in how to move on from your past, processes in finding out who you are, and to dare to dive into the life that lies in front. And through it all there is an element of free will and decicions. Sometimes sooooo difficult, especially if you´re stuck in something safe but not helpful in trying to move on.
And I´m wondering, and learning, and being humbled when I see how little I´ll ever know, and how little it´s helpful that I know if I am to guide, and walk alongside with...



Søren Kierkegaard sa en gang at for å hjelpe et menneske må man komme på det stedet det mennesket befinner seg, og se verden fra dets standpunkt. Nå lurer jeg på hvor hensiktsmessig det er i det store å det hele, og forresten, hvordan skal jeg klare å komme til et slikt sted, når jeg ikke engang forstår mennesket jeg skal hjelpe?
---------------------------------------------------------------------------------------------
Soren Kierkegaard once said that to be able to help another person you need to be in the place this person is in, and to see the world from this point of view. Right now I´m wondering how helpful that actually is, and by the way, how on earth shall I be able to reach a place like that when I don´t understand the person I´m supposed to help?



Og hvordan skal jeg kunne forstå et annet menneske når jeg ikke engang fullt ut forstår meg selv?
---------------------------------------------------------------------------------------------
And how can I understand another person when I don´t even fully understand myself?

1 kommentar:

Sylke Feldhusen sa...

Det er vel slik at vi hele tiden forstår litt mer - og samtidig litt mindre... Det er interessant å møte andre mennesker og høre deres historie. Om ikke vi forstår alt, så utvider det horisonten vår... For tiden møter jeg mange nye mennesker med hver sin historie, på Radiumhospitalet. Det er interessant, givende, slitsomt, positivt - alt samtidig. Jeg lærer mer om livet, og vi lærer av hverandre!