Tro det eller ei, så har jeg blitt ganske så voksen før det virkelig har begynt å gå opp for meg hvorfor Jesus snakker så mye om bekymringer. Visst har jeg vært bekymret før jeg ble voksen, å sååå til de grader, men kanskje er det først nå jeg innser hvor utrolig ødeleggende bekymringer er? Og ikke minst hvor altoppslukende og vanskelige de er å komme ut av.
På en eller annen absurd måte gir bekymringene meg ro, for da kan jeg i hvertfall ikke komme i ettertid og si at jeg ikke bekymret meg. Jeg har på en måte gjort det jeg kan, ved å bekymre meg.... sprøtt nok..
Om det er for de dagligdagse småting eller verdensproblemer, det finnes ikke noe som er for lite eller for stort å bekymre seg for, og det virker som om Jesus vet det, og visste det når han sa:
"Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser!
Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?'
Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."
Så sett at jeg ikke bekymret meg, at jeg på et eller annet mirakuløst vis ble kvitt disse tankene, funderingene, hva ville skjedd?
Jo, jeg ville hatt TID, masse tid
- til en god pause, luft og fuglekvitter midt i eksamenslesingen, istedenfor å lese ueffektivt videre
- til å se smilet hos kjæresten min etter en vittig kommentar istedenfor å lure på om han hadde tolket den feil
- til å nyte musikken på radioen i bilen på vei hjem istedenfor å lure på om jeg kommer til å finne parkeringsplass(tenk om jeg
må lukeparkere i en bakke????)
- til å stoppe opp og fryde meg over alle de velsignelser jeg daglig opplever istedenfor å tenke på om jeg noensinne kommer
til å takle jobben der fremme ( og hvilken jobb )
- til å være meg selv fullt ut istedenfor å tilpasse meg settingene i frykt for å være annerledes
- til å være sårbar istedenfor lukket i frykt for å bli skuffet
- til å være tilstede i dagen idag istedenfor å helgardere meg for morgendagen
- til å springe barbeint gjennom en blomstereng uten å se for seg mulige stikkskader og infeksjoner ( hahaha, jaaada!!!)
- til å nyte en kopp kaffe med ei venninne fordi jeg skulket en forelesning ( oi, det skal man da ikke si, og aller minst gjøre!)
- til å drømme om alle livets muligheter istedenfor å engste seg for hvorvidt drømmene er for høytflyvende
- til å fryde meg over meg selv uten å være redd for å være "for mye"
- til å glede meg over andres fremgang og suksess uten å føle meg utilstrekkelig
- til å være.... her jeg er, den jeg er...
"Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk!"
Så enkle, men akk så utrolig utrolig vanskelige ord... ikke bekymret for noe??
Bekymringsløs er ikke det samme som ansvarsløs. Det betyr ikke at vi ikke har grunn til å bekymre oss over dagene som ligger foran, over våre kjære, over utfordringer. Men det er ikke meningen at vi selv skal bære de bekymringene. Det blir rett og slett for mye for oss. Jeg innser det, men å gi slipp på de virker omtrent umulig - da er det godt å ha gode, tålmodige,ofte logiske ( de er visst ofte menn...) mennesker rundt seg...
Det er snart vår... hvis den kommer da ;)
To bekymringsløse jenter i en stakket stund i en heller bekymret tid, hvor vi verken trodde våren eller ståkarakter på eksamen skulle komme. Men jommen kom de begge deler :)
Bekymringsløs stund på Zanzibar... evt livredd for at båt og fly hjem skulle bli kapret, forsinket, brenne, tja, ett eller annet... :)
Snakk om å ødelegge øyeblikket!!!
