"Ta et strå og træ dom på"

Strå - rart hvordan en slik egentlig enkel liten plante har fått så stort innpass både i språket vårt og bevisstheten vår. Det er strå man trenger, for å samle de modne jordbær, de modne, gode gutta, og de gode minnene - ihvertfall i følge sangen. Ikveld når jeg gikk gjennom byen med blikket fast festet på senga som ventet meg og en god natts søvn, så slo det meg at de stråene det synges om sikkert var lange. Slike lange fine strå som det er gøy å springe mellom om sommeren, tygge på mens man ligger på ryggen i gresset og ser på skyene, lage fletter av - og samle jordbær på. De jeg som liten tok med hjem til mamma for å få sukker og fløte til.

"Å trekke et langt strå i livet" - er vel kanskje nettopp et slikt strå det da; der hvor det er plass til jordbærene, de gode gutta, de gode minnene, og alt annet som er godt. Å trekke vinnerloddet - det lengste.
Det har slått meg med full styrke i det siste; hva er det som gjør at noen "trekker lange strå" i livet? Er det et lotteri vi alle er med i uten å ha noen som helst innflytelse på hva slags strå vi trekker? Eller er det slik at vi alle egentlig får like lange strå i utgangspunktet? Et kjapt blikk på verden utelukker den siste - det blir en for enkel, svart/hvitt konklusjon å si det sånn. For hva skulle da grunnen være at stråene ble kortere? At noen av oss tygger iherdig på de, mens vi andre bare lar de være? Hva er grunnen til at jeg og en mann på min alder begge satt på bussen inn til byen igår. Jeg lengtende etter helg etter ei lang ute på jobb, han lengtende etter et nytt skudd - helst innen en time som han selv sa det...

Det la seg noe tungt om hjertet mitt ikveld. Jeg har flyttet ned i sentrum, det vil si at mine nærmeste naboer en lørdagskveld er de som henger på fotballpub´en, unge jenter hutrende i korte skjørt, voksne menn med øyne i kryss og beina likeså, eldre damer i lærbukser, gatemusikanter med fødeby langt utenfor Norges grenser, skrålende unggutter med ånde av sure oppstøt, og hvem vet, kanskje min medreisende fra bussen igår.
I fjerde etasje bor jeg, med gode vinduer men tynne vegger. Da er det godt å ha gode sov-i-ro, så jeg kan stenge ute både de korte og de lange stråene....
En god natts søvn er viktig, men hjertet trenger ikke søvn; jeg håper det holder seg våkent...