torsdag 12. april 2007

Små barn, enkle gleder

Etter å ha tilbragt nok en dag på gamle trakter i Oslo med gode venner, er påskeferien et tilbakelagt kapittel. Jeg er tilbake i Regnbyen med utsikt for 2 1/2 mnd på lesesalen foran meg. Det er vår, det er blomstring i denne vakre vestlandsbyen.. og det er eksamenstid. Det gir grobunn for at min tankevirksomhet settes i høygir, noe som resulterer i en ny post på bloggen min.

I går mens jeg syklet fra en avtale til den neste slo det meg hvor viktig det er å gripe hver dag, og se både små og store gleder i hverdagen. Enten det er gjensynet av en god venn, rhododendron i full blomst ( enda det fortsatt hender det er frost om natta) en chorderekke i en sang som får dansefoten til å løpe løpsk,Plaskregnet som plutselig overrasket meg ( skjønt, man kan vel ikke bli overrasket over regnet her i denne byen) på løpetur,fuglekvitteret når jeg spiser frokost på verandaen, eller det å kjenne melkesyra i beina etter å ha tråkket seg opp bakkene til Fløyen. Akkurat den siste der lurer du kanskje på hvor gleden kommer inn i bildet, men hør; Den melkesyra er jo et bevis på at kroppen fungerer, at jeg faktisk har mulighet til å ta sykkelen fatt, og slite litt. Det er lykke spør du meg, og det er kanskje en "lykke" vi tar helt for gitt.

En eller annen klok person sa en gang "Dagene som kom og gikk, ikke ante jeg at det var livet" Jeg er redd for å ende opp sånn, redd for å hele tiden tenke, når bare det og det skjer, da skal ting bli bra, når eksamen er ferdig, da skal jeg leve livet... Vel, livet er her og nå, og jeg vil for all del ikke gå glipp av det.
Så mitt "vår/eksamensperiode- forsett" blir å stoppe opp, hver dag, og kjenne at jeg lever, og glede meg over alle de godene som livet har å by på, Jeg tror det er livssviktig, fordi jeg tror det gjør meg mer i stand til å møte livets tøffere sider når de banker på døra mi også.
CARPE DIEM - dessverre litt utbrukt som uttrykk, men du verden så sant!!