Ala ka kende ta!

...må Gud gi deg god helse!
En hilsning vi har lært oss, og brukt mye her nede. Om ikke annet, så kan vi i alle fall gi velsignelse til folk, og det blir de svært så glade for. "Om man lever, så er det Guds vilje, om man dør, så er det Guds vilje- det nytter ikke gråte" Dette sa en dame til en ung mor som gråt over sitt malariadøende barn. Et par dager senere døde han... rått og brutalt, men det er det livet de lever under her nede, og det er det livet de alltid har levd under. Men, om vi ikke rent praktisk kan gjøre så mye, så kan vi i alle fall gi de Guds velsignelse.

At ting går etter planen, vel, det er sjeldent. Vi hadde store planer om å reise opp igjen til Tambaga idag, men slik ble det ikke. Det viste seg at veien til forskningstillatelse var litt lengre enn først antatt, så vi har et nytt møte i morgen, før vi forhåpentligvis returnerer med forskningstillatelsen i hende... FORHÅPENTLIGVIS:)
Det betydde en ekstra dag i Bamako, og for oss var ikke det noe tap. Vi har vandret rundt på markedet idag, handlet souvernirer, prutet, og slått av en og annen prat på fransk og bambara.
Bamako er en yrende hovedstad, og det er spennende å gå omkring mellom boder med tørkede kattehoder, apehoder, flaggermus og benrester (helst fetisjer tror jeg, ikke noe jeg ville brukt i matlagingen i alle fall;), å ta en taxi som nesten ikke henger sammen, og kjenne på alle fordeler og ulemper det er å være hvit kvinne her.

"Tiden kommer, den går ikke" - det er noe man lever for her, og jeg kjenner at det er noe jeg må gripe fatt i også. Å leve her og nå, denne dagen, dette øyeblikket, vel, det er et utsagn som i norge har blitt litt utbrukt, men det er så sant også! Ingen vet hva morgendagen bringer, samme om vi befinner oss i Mali eller Norge, og uansett hvor mye vi planlegger, så kan vi i bunn og grunn aldri være sikre på at det går slik.
I ordspråkene står det: I tanken planlegger mannen sin vei, men Herren styrer hans ferd. - Jepp, det skal være visst:)