fredag 16. november 2007

Naar enden er god...

Ikke at turen er over, for all del, den har bare saavidt begynt, men forste etappe er vel i havn. Ikke engang en nykjopt billett hjelper naar flyselskapet streiker... Jada, det var hva som motte oss da vi troppet opp for innsjekking i Lima igaar. Men etter noen timer i ko, overvaering av en heller hissig ansamling av frustrerte mennesker, og noe intens bonn, kom vi da endelig igjennom, og ble lovet at flyet skulle gaa, om enn noe forsinket. ("Noe" er et svaert saa relativt begrep..)
Etter aa tilfeldigvis ha mott paa min gode klassevenninne Irene paa flyplassen, tok vi endelig av, med nesa mot La Paz. Klokka tre landet vi, og det var tre utkjoerte med takknemlige jenter som kunne konstantere at vaar gode klassekamerat Kristoffer, som er voluntor i La Paz, satt og ventet paa oss i ankomsthallen paa El Alto, 4000 m.o.h. Der hadde han sittet i fem timer, og gjett om ikke hans heltestatus virkelig naadde nye hoyder hos oss!!!!!

Etter noen herlige timers sovn paa misjonsaliansens gjestehus var vi klare for aa gjore La Paz med Kristoffer som guide. Godt utrustet med vann, og en stadig paagaaende "gaa sakte aksjon", har vi forelopig unngaatt hoydesyken.
Aa vandre i de trange gatene med butikker stappfulle med alpakkaprodukter og cocablader, var utrolig flott. Vi tok en tur innom det lokale Coca museet, og er naa utlaerte i cocatygging og avhenginghet ( slapp av, vi avstod fra aa proevesmake..)

Om enn den virkelige hoydesyken lar vente paa seg, saa er vi slitne, og pulsen gaar rimelig hoy i motbakkene. Saa en rolig kveld paa herberget er ikke aa forakte.

Allerede er det mange planer, eller muligheter for planer, og jeg tror ikke det skal mangle paa inntrykk paa denne turen....

Mandag tenker vi aa ta sykkelen fatt, og jeg maa si at det er med et visst nivaa av adrenalin at jeg kan konstantere at vi med stor sannsynlighet skal sykle den saakalte Death road, fra 5000 m ned til 1600. Jippi!!!

Vel, naermere oppdatering kommer. Takk til alle dere som har bedt, Gud er virkelig god, og om enn ikke ting alltid gaar akkurat som vi tenker, saa er han jommen med allikevel!

Hasta luego!

Ingen kommentarer: