søndag 22. februar 2009

Uønskede følgesvenner

Det er ikke ofte jeg sier at jeg har noen følgesvenner jeg ønsker å bli kvitt. De aller aller fleste følgesvenner er dyrebare inspirasjonskilder i hverdagen og pust av liv når livet både er godt og ikke så godt.
Men det er altså noen jeg ikke er så glade for at følger meg så tett. Kanskje kjenner du de også. De heter "Burde" og "Har ikke tid".

"Burde" er en jeg kjenner godt, han (beklager at jeg gir han et kjønn gutter:) har fulgt meg i mange år, og til tider har han hatt med seg noen ganske så gufne venner som "Skyldfølelse" og "Dårlig selvtillit". Og hos meg har de fått innpass, naiv som jeg er. Og når de først har kommet, så er de sånne som ikke går. Neida, de blir bare sittende de, i mitt hjertes sofa, finner seg godt tilrette, og innfiltrerer etterhvert mine tanker og følelser.
De er vanskelige å bli kvitt, og mange ganger, om enn ikke alltid, er det "Burde" sin skyld. I det siste har jeg allikevel begynt å legge mer merke til han, legge merke til når jeg innvitere han inn,og begynt å prøve å lukke døra for han.

"Har ikke tid" er en annen venn, som ser ut som kommer mer og mer jo eldre jeg blir. Jo fullere min a-plan er, jo mer trives "Har ikke tid" for da får hun (ok, i likestillingens navn, håper alle gutter som ble såra og vonbrotne istad nå er fornøyd:) mange gode anledninger til å åpne dørene for "Dårlig samvittighet" men også for "Stolthet", fordi jeg kan vise til at jeg er et travelt menneske med mange jern i ilden, og liten tid til å kjede meg. i det siste har jeg begynt å legge merke til når hun kommer, og begynt å stenge døren også for hun...

Hva vil jeg frem til med dette? Skal vi ikke gjøre alt vi burde gjøre, og er det så feil å ikke ha tid?
Vel, det jeg mener er at vi er alle gitt 24 timers døgn, de kan vi bruke slik vi finner det for godt. Det betyr ikke at vi kun skal gjøre det vi har lyst til, for slik har livet aldri fungert. Noen ganger (ganske ofte faktisk) må vi gjøre ting fordi vi er pålagt det, enten i form av vår jobb, vår skole, våre venner, våre familier, eller rett og slett fordi vi er mennesker.
Poenget mitt er vel at jeg ønsker å bytte ut "Har ikke tid" med "Tar meg ikke tid". Mine prioriteringer er mine egne, og den bygger ikke på den tiden jeg ikke har ( hvordan kan man i det hele tatt gå ut ifra noe man ikke har ??) men på den tiden jeg har. Tiden er min egen, og den disponerer jeg slik jeg vil, utifra de premissene som jeg selv har lagt for mitt liv. Akkurat nå må jeg disponere mye av min tid på lesing, fordi eksamen er rett rundt hjørnet. Det vil si at det er mye jeg ikke kan ta meg tid til. Men valget om å gå på medisin er mitt, og dermed blir lesing et naturlig følge av det valget.

Når det gjelder "Burde" så har det ordet en tvilling i" Byrde". Alt vi brude ha gjort, og alt vi ikke burde ha gjort, kan fort bli til en byrde for oss, og noe som holder oss nede i vårt hverdagsliv. Ille nok at vi legger byrder på oss selv, men vi legger ofte også byrder på andre ved å implisere at det burde du gjort, eller det burde du ikke gjort.
Heller ikke dette er ment som en unnskyldning for å slippe unna ting vi ikke liker å måtte gjøre, det har mer med en holdningsendring å gjøre. I stedenfor å tenke "Åh, det burde jeg ha gjort" så gjør det, eller innse at det fikk du ikke gjort, og la det ligge. Det hjelper ingen å gå rundt å tenke på alt du burde ha gjort hvis du ikke kan, har muligheten, eller gidder å gjøre det. Like lite som det hjelper å tenke på alt man ikke burde ha gjort.

Vel, dette er altså mitt lille prosjekt for tiden; å kaste ut disse følgesvennene, og leve i det livet jeg er blitt gitt, med den tiden jeg er blitt gitt. Er ikke det en flott gave? Tiden?? Og i forhold til mine medmennesker er det det beste jeg kan gi, og det beste jeg kan få; tiden. Ønsket om å tilbringe tid sammen med noen rommer så mye, kanskje er det nettopp derfor det er så viktig hvordan vi prioriterer tiden vår, ikke hvordan vi burde prioritere den...

1 kommentar:

Anonym sa...

Ah, der kom innlegget eg venta på. Kloke ord!