Det som virkelig betyr noe :)

Det er kvelden før eksamen, og jeg sitter i stua og hører på Elvis Costello. Litt småforkjøla, og fryktelig sliten etter noen intensive uker. Og så funderer jeg på hva som virkelig teller her i livet, og hvor utrolig lite eksamen teller i det store og det hele, selv om den virker altoppslukende akkurat nå.

Jeg tenker på alle mine fantastiske venner, som jeg er så enormt glad i. Og det er så rart, jeg har mange gode gode venner, som kjenner meg på forskjellige måter, og som "spiller meg god" (for å bruke Berits uttrykk :) på hver sin særegne måte. Og de støtter meg og utfordrer meg slik at jeg vokser nærmere meg selv, vokser i meg selv. Noen har jeg bare kjent en liten stund, og noen går lengre tilbake...


Når jeg gikk på biologi i Oslo i 2003-2004 ble jeg første dagen kjent med Ellen Marie, og allerede første uka var vi på swingkurs og på festival sammen. Siden det har det blitt mange gode minner, og selv om jeg forlot Oslo og det derfor ikke blir så ofte vi sees lengre, så er det like bra hver gang:)
Denne er til deg Emsis, takk for at du spiller meg god :)









Jeg var fryktelig lite klar for å forlate Oslo etter to gode år der, med mange gode venner, men når jeg nå, etter 4 1/2 i Bergen tenker etter, så er jeg enormt glad for at jeg fikk lov til å flytte meg hit, og bli kjent med alle dere som gjør hverdagen min her så utrolig god. Enten dere er like slitne og lei som meg nå fordi dere også skal ha eksamen imorgen, eller dere på andre måter har kommet inn i mitt liv.. Takk :)

"Venner er lyktestolper langs veien, de gjør ikke veien kortere, men enklere å gå"
Takk til alle dere som er mine lyktestolper, dere betyr enormt mye for meg!!