Å leve lett

"What worries you masters you" Haddon W.Robinson

-det som bekymrer deg, eier deg...
Bekymringer er som løvetenner, de trenger ikke noe som helst grunnlag for å gro, og de presser seg igjennom de sterkeste forsvarsverk. Ofte dukker de opp på de merkeligste steder, og når de først har begynt å gro kan du være sikker på at det kommer flere. Å bli kvitt de er utrolig vanskelig, og skal du forsikre deg om at de ikke fortsetter å gro må man virkelig gå hardt og grundig til verks. Og allikevel, idet du nøye har luket hele bedet, vel, så kommer det noen nye frø med vinden, slår seg ned, og slår rot.

Da jeg var liten og skulle hjelpe pappa og mamma og luke i bedet var det fristende å bare fjerne det som var på toppen, da så det jo så fint ut, uten å ta seg tid til å fjerne røtter som jo ikke syntes allikevel. Var det virkelig verdt arbeidet det krevde? Bedet så jo fint ut det! Men pappa lærte meg at det viktigste var ikke hvordan det så ut på overflaten, men hvordan jordsmonnet var for de plantene han hadde plantet ut. Det var derfor vi fjernet ugresset, for å gjøre levevilkårene bedre for de plantene som skulle gro og vokse.

I mitt hjerte finnes det mange løvetenner.. og noen har fått slå mer rot enn andre. Jeg har aldri hatt noe særlig grønne fingre, og det å være gartner i eget hjerte og sinn, å luke ut de bekymringer som har satt seg skikkelig fast, og de som er nyankomne, vel, det er definitivt ikke min sterke side.
Noen ganger er jeg ikke engang klar over mine egne bekymringer, men de er der så definitivt, og de styrer meg på måter jeg ikke aner.

Å leve lett, å gi hjertet de beste vekstforhold krever at jeg gjøres oppmerksom på disse "løvetennene". Da er det godt å ha gode venner som kjenner meg og vet når det er på tide med luking.

Dessverre tror jeg våre hjerter og sinn er et yndet sted for ugress, noen mer disponert enn andre :) Men ikke vær overfladisk i arbeidet med å gjenkjenne de uvelkomne tankene, de som slår seg ned og virkelig slår rot. Det er ikke snakk om hvordan det ser ut på utsiden, det handler om hvilket jordsmonn vi gir oss selv..

Kanskje vi skulle tatt på oss hagehanskene litt oftere og hjulpet hverandre med lukingen?