tirsdag 26. april 2011

Om nåde og utilstrekkelighet



Har du noen gang følt deg utilstrekkelig? Nei, du har vel ikke det. Ikke i min verden i alle fall. "Alle" andre takler jo ting så bra, får til det de begir seg ut på, og lykkes. Slike tanker sniker seg i hvertfall tidvis inn i mitt lille hode.
Nå skal ikke dette misforstås som at jeg sitter og føler meg mislykket og utilstrekkelig hele tiden, for all del; for det meste går det bra, tidvis også veldig bra. Noen ganger endog så bra at jeg tenker at "dette takler jeg jo helt på egenhånd" : studiet, venner, kjæreste, fremtid, fortid, nåtid, planer, drømmer, ønsker osv osv, tilogmed bekymringene mine kan jeg visst klare selv i slike stunder.
Men så kommer alt ramlende ned i hodet på meg. Og jeg kjenner en gammel, lett gjenkjennelig følelse igjen; Utilstrekkelighet, skikkelig bunnløs utilstrekkelighet.
Da må jeg ta en timeout, en pause, og lytte. Være stille ( noe som fra min side nok skjer litt for skjeldent :)) Igår var jeg stille, og igjen ble jeg minnet om noe jeg nok kommer til å måtte bli påminnet gjennom hele livet, for jeg klarer aldri å leve helt og fullt i det. Antakelig klarer jeg aldri det, men jeg håper, og jeg lærer, ett lite skritt av gangen...

"Min NÅDE er nok for deg, for troen fullendes i SVAKHET"

Ingen kommentarer: