..ei heller gnistrende høstdager.De er der, like plutselig som sommeren forsvant. De stråler ned over oss, viser oss sin praktfulle drakt med et snev av vinterluft. De bader i høstsolens lave stråler og varmer oss inn i høstkald marg. De er som et siste lengselsfullt blikk over skulderen til en sommer som var, før vi retter ryggen, vender ansiktet fremover igjen og går videre inn i vintermånedene.
Et siste sommersukk...
Og så, plutselig, er fargene erstattet med et teppe av hvitt, og solen er skjult bak tykke, koksgrå skyer av tung hverdag. Kulden sniker seg lengre inn i margen, og vi trekker kappen tettere om oss, legger oss opp mot været og går på videre med krum rygg.
Men i minnet ligger høstturen, rasteplassen, lagret, lett tilgjengelig for å ta frem igjen når hverdagsgråen gjør himmelen lav.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar