lørdag 24. desember 2011

Imagebygging


Jeg tror jeg er en del av det - det vi alle driver med, på ett eller annet vis. Image-bygging. Blogging, Facebook, Twitter, noen vil kanskje også slenge på julebrev.Vi har så enormt mange muligheter for å by på oss selv; dosert akkurat slik vi ønsker det selv. Ingen råmateriale, men nøye utvalgte, formulerte og omformulerte hendelser fra liv og virke. Meninger og tanker så nøye gjennomtenkt at de virker som midler for å fremheve oss selv på best mulig måte.

Jeg leste en svært så syrlig og ironisk kronikk over julebrev i Aftenposten her om dagen ( ikke sant, bare det at jeg fikk med at det var Aftenposten, ikke VG eller Se og Hør jeg hadde lest, sa mye om hvordan jeg ønsker å fremstå ), hvor man pekte på julebrev som nok et medium for imagebygging. Mer stuerent enn Facebook og Twitter, og endog blogging, men allikevel.

Når det er sagt; jeg setter enormt stor pris på julebrev fra venner og familie; en oppsummering over året, et tegn på at jeg er tenkt på, medregnet ( og med skam må jeg meddele at juleposten i år ble to kort bare... ) og jeg er overveldet over hvor mange som åpent og ærlig forteller om livets lyse og mørke dager. Jeg er og den første til å si at jeg med jevne mellomrom har meg en runde på diverse blogger for å se hva folk driver med, er opptatt av. I høst ble facebook også et kjærkommet avbrekk i lesingen, med mer eller mindre gjennomtenkte oppdateringer. OK, la meg være ærlig; de er som regel svært så gjennomtenkte; jeg ønsker jo å fremstå slik jeg ønsker å føle meg; selvsikker, men allikevel ydmyk, vellykket, opptatt...

Antakelig er imagebygging så grunnleggende i oss at enhver sosialantropolog vil si at det er umulig å unngå - og det er da heller ikke det jeg vil til livs. For hvis vi ikke byr på oss selv, forteller omverdenen hvem vi er, hvordan skal da noen, og kanskje aller minst oss selv, vite hva som gjør oss til nettopp den personen vi er? Men det som er betenkelig er hvordan vi i en verden hvor vi bombarderes av andres privatliv på sosiale medier ( og lar oss bombardere, i form av at vi trer inn i rollen som kikkere ( eller skulle vi kalt det "klikkere"?)) har større og større mulighet for å bygge opp usanne bilder av oss selv, og av andre.
Som tegneserien hvor kona i huset oppdaterer facebook-profilen sin med "Huset er vasket, ungene i seng og livet er herlig" - mens huset i virkeligheten faller sammen, ungene river hverandre i håret og mor ser usigelig sliten ut...

Våger vi å være ærlige? Både ovenfor oss selv og andre? For vår egen del, og for andres del?
"Har du noen gang tenkt på hvor godt det må føles for noen av dine klassekamerater når du ikke kan besvare et spørsmål?" Det var Olav som stilte meg spørsmålet en gang i kampens hete i høst. Nei, jeg hadde ikke det, og ærlig talt hadde jeg heller ikke tenkt å tenke så mye over det. For det ville bety at jeg stilte meg sårbar, og det ble for tøft.
Men kanskje er det slik vi kommer videre her i livet, både som samfunn og som enkeltpersoner; ved å stille oss åpne og sårbare med våre liv, våre oppturer og nedturer.

Og kanskje særlig nå, i juletida, hvor, la oss være ærlige; det handler mye om å lykkes. Ikke bare med svoren på ribba, men på å gjennomføre ei koselig familiejul for få eller mange, for å ha kjøpt de riktige gavene, passe inn.... Jeg tenkte på de ikveld, i hvertfall en liten stund, alle de som ikke passer inn. Som er for sårbare, som ikke makter lengre å bygge et image som passer med "alle oss andre". Samfunnets svakere stilte.

Vi skal kose oss i jula, glede oss over alt vi har, men la oss hjelpe hverandre å være ærlige om livet, både nå og senere. Hvem vet, kanskje kan vi lære noe av hverandre. Og la oss holde døra på gløtt mot kulden utenfor, for det er først når vi kjenner den kalde lufta vi kan innse hvor varmt og godt det er inne...

"Ring the bells that still can ring, forget your perfect offering.
There is a crack in everything, thats how the light gets in"
Leonard Cohen

1 kommentar:

Sylke Feldhusen sa...

Mange tanker her, Ingvill! Når det gjelder julekortskriving, slår du meg forresten med 1 kort (jeg skrev ett i år) ;) Ha en fin romjul!