Nye steg

Det kan se ut som om bloggaktiviteten her nå begrenser seg til den første pr mnd. Vel vel, tilfeldig vil nå jeg si. Det er nok mange grunner til at aktiviteten har gått betydelig ned. Kanskje er det hverdagen, du vet, den rutinefylte, overfylte, meningsfylte, værfylte, tankefylte. Noen sa til meg når jeg var student at "jaja, dere kan jo klage nå, men egentlig er studietiden helt herlig!" Vel, jeg vil ikke for mitt bare liv tilbake til siste semester på medisin, men når det er sagt så var det utrolig mye bra med studenttiden. Jeg er fullstedning klar over at jeg står i fare for å si "alt var så mye bedre før", vel, nei, absolutt ikke! Men mer enn noe annet har vel denne våren vist meg at det er virkelig en tid for alt. En tid for å dele tanker og meninger i et digitalt medium, og en tid for å dele de med en spesiell. En tid for å stoppe opp, en tid for å gå videre. En tid for å bryte opp, en tid for å stifte hjem. En tid for å smile og le, en tid for å dra seg i håret og gremmes over egen utilstrekkelighet. En tid for å tenke detaljer, en tid for å se de store linjene. En tid for de gode dagene, en tid for de vonde. En tid for dybder og en tid for overflate. - og så er de på mange, underfundige måter avhengig av hverandre. For at noe nytt skal spire må noe gammelt dø. For å gå noe nytt i møte må man kanskje forlate noe gammelt. Så, under all travelhet, all utilstrekkelighet, all tvil som blodfersk lege, alt kav og mas, alle praktiske gjøremål, så pulserer livet videre, mer aktivt enn noen gang. Mer forventningsfullt, mer helhetlig. Jeg skal gifte meg.