søndag 17. februar 2013

Vi elendige


Lenge før jeg kunne engelsk sang jeg alle sangene på "barne-engelsk". Dessverre var den store fete boka med de vanskelige bokstavene på fransk, så det tok lang tid før jeg åpnet den, og når jeg gjorde så var det ikke lenge før jeg innså at mine franskkunnskaper var altfor skrantne til å begi seg ut på noe slikt. 
Etterhvert forstod jeg tekstene bedre, og navn som Valjean, Javert, Fantine, Eponine, Cosette, Marius, Gavroche og de gale Thenandier brant seg fast i hukommelsen. 

Jeg snakker om Les Miserables, boken Victor Hugo utgav i 1862, og som regnes som en av 1800 tallets viktigste bøker. 
Jeg vokste opp med musikken som danner rammen for musikalen som fortsatt går på Londons West end. Jeg har sett norsk teateroppsetning, og jeg har sett konsertversjonen. 
Men aldri har jeg blitt så grepet av den utrolige historien om nåde som da jeg i helgen så den nyeste filmversjonen av boka. 

Nåde. Dette ordet som er så vanskelig å forstå, fordi vi som regel tenker ut fra hva vi fortjener og ikke fortjener. Å motta nåde; noe vi ikke på noen måte kan gjøre oss fortjent til, men som forvandler oss når vi forstår dybdene i denne ufattelige gaven. 
Nettopp det kom så tydelig frem på lerretet der vi atter en gang følger Jean Valjean, eller straffange 24601 som er hans identitet etter å ha stjålet et brød for 19 år siden. Han er endret etter årene som fange; hat og bitterhet preger han tvers igjennom, og uten at han vet det er han vel så mye en fange av nettopp hatet sitt, som en fange etter loven. 
Når han møtes med ufattelig nåde av biskopen i Digne settes han fri fra slavekåret som hatet fanger han i, men hans sjel bindes til Gud. Hans møte med nåden forvandler han for alltid, noe som får store konsekvenser for de menneskene han møter på sin vei. 

Det er flere som møter nåden i historien, men utfallet for den enkelte fortoner seg svært så forskjellig, og på lerretet og gjennom musikken vises de dramatiske konsekvensene ved å vende seg til eller fra nåden på en måte som gir nådens gåte enda større dybder. 

Så, etter nesten tre timer med fri tåreflod fra min side satt jeg igjen med en erkjennelse av å ha fått forklart evangeliet tydelig og klart - og det fra en storslått Hollywoodproduksjon!!!

Vi er alle elendige - miserable - men gaven er fri, og gitt til oss alle. Så står vi selv fri til å ta den imot eller ei. 

Uansett anbefales filmen på det sterkeste - bare husk tørkepapir og maskarafri!
Og jeg har store planer om å hive meg over boken - på norsk eller engelsk da vel å merke!



Hugh Jackman som Jean Valjean, eller straffange 24601

Ingen kommentarer: