Veien og Livet

Det er lørdag, kalenderen røper at det er en uke til sola snur og vi går mot mørkere tider, og gradestokken viser opp mot 20 grader. Og jeg ligger ute i sola og koser meg.... ehh, nei det gjør jeg visst ikke. Jeg sitter på lesesalen.Det skal sies at motivasjonen ikke er på topp til å lese fysiologi i ei uke, etter en hard uke med to eksamner. Men sånn er livet :)

Gårsdagens eksamen ble feiret med en hel ettermiddag fri (wow!!!) med beach, bading,og grilling med gode kammerater, samt hyggelig fellesskap rundt kaker og frukt med kullinger på kvelden. Smaken av ferie satte seg virkelig, og for en stund trodde jeg virkelig at nå var det lenge til lesesalen skulle inntas igjen. Men idag var det tilbake på plass igjen, både trøtt og litt umotivert.

6 dager igjen, så har jeg ( så sant jeg står på alle eksamner) unnagjort 1/3 av legestudiet, og ferdig med det to år lange teorimarathonet kalt Preklinikken. Skal si tiden flyr, på godt og vondt.

I disse tider har jeg kommet frem til et motto. (mottoer har litt lett for å bli klisjèaktige, men allikevel understreker de et mål, en mening, et håp) Både for eksamensperioden, og ikke minst for livet generelt vil jeg at dette mottoet skal gjelde for meg:

HOLD ALLTID ØYNENE FOKUSERT PÅ MÅLET, MEN SØRG FOR Å LEVE PÅ VEIEN!!!

Noe å ta med seg i alle livets situasjoner.
Nyt sommeren alle sammen - jeg kommer etter!!!