onsdag 6. februar 2008

Motvind



Tilbake på lesesalen idag kom jeg over et sitat som nok gjelder i flere aspekt av livet enn kun lege-pasient rollen: "Det er kun ved å møte, og overkomme motvinden at vi kan bli luftbårne"
Motvind i livet er helst noe jeg vil unnslippe, hvem vil vel ikke det? Og jeg kjenner på meg selv at jeg går ofte omveier for å unngå å møte problemene ansikt til ansikt. Men i det siste, kanskje særlig etter å ha tatt steget inn i klinikken innser jeg mer og mer en svak side ved meg selv: Å skulle tekkes alle. For å være ærlig, helst vil jeg bli likt av alle, jeg vil at alle skal synes det er kjekt å være med meg, og at jeg så "likandes" Vel og bra det, men det må så absolutt ikke gå på bekostning av bevaring av egen integritet og egne verdier og meninger. Noen ganger må jeg faktisk gå motvinden i møte, det være seg de store utfordringene og problemene jeg definitivt kommer til å møte i jobbsammenheng, eller å faktisk si sin mening i en sammenheng hvor nettopp min mening ikke er særlig høyt verdsatt. Noen ganger krever det mer av meg enn andre ganger, men uansett, jeg ønsker ikke å være et løv som bare farer hit og dit ettersom vinden bærer det. Noe Klippe kommer jeg heller aldri til å bli, men uansett om det blåser medvind eller motvind så vet jeg at jeg kan holde fast i Han som virkelig er Klippen. Så får jeg heller tåle at ikke alle nikker gjenkjennende til mine meninger, mine valg, og mine holdninger.
Og for å virkelig trekke dette vindbildet helt ut: når man først trosser motvinden, og kommer seg over den, så får man et mye større overblikk og innblikk enn om man går med krum rygg og prøver å unngå vinden.
Vel, det var noen kanskje i overkant filosofiske tanker etter 2 dager i klinikken. Livet er spennende, og jeg prøver å omfavne det, og lære så mye som mulig ut av det som jeg kan!
Ha en vindfylt dag!

1 kommentar:

Anonym sa...

Man letter kun i motvind.