Soloppgang over Egypt - åsted for Jesu flyktningetilværelse...
Det er jul straks, og igjen hører vi historien om hvordan Jesus kom til jorden. Men den rå historien har blitt ganske så glanset i årenes løp, og stallen har blitt et lunt sted hvor enhver kan finne seg godt til rette. Var det virkelig sånn det var??
Maria, ca 14 år gammel, høygravid, og reisende til en for henne ukjent by. Intet sykehus stod klart til å ta henne i mot med dyktige gynekologer og jordmødre. Nei, hun var overlatt til seg selv og det hennes kjære Josef kunne hjelpe henne med. I utkantbyen Betlehem, ikke akkurat rikets solside, søkte de ly. Men hvem vil vel ta imot en tydelig sliten,og høygravid tenåring og hennes mann? "I disse innskrivningsdager reker det så mange folk her, best å være forsiktig" tenkte de sikkert, og jeg tror nok jeg lett kunne tenkt det samme....
Jeg ser han for meg,Josef, der han desperat forsøker herberge etter herberge, for så å måtte vende tilbake til sin elskede med enda en skuffelse "Nei, ikke her heller, men det ligger et til her borte, bare vent her du kjære, så skal jeg skyndte meg og spørre..." og Josef løper, banker på, kun for å få det samme svar, "Nei, fullt" Men idet verten skal lukke døren smiler han - "Men dere kan jo bo i stallen..."
Jeg har alltid tenkt at det var jo snilt av han, å la de få låne stallen, men jeg har igrunnen mine tvil.... Jovisst, en stall kan være god og varm den, når veggene er laget av sement, kanskje er det lagt inn strøm, og dyrene koser seg med høy og havre. Men jeg tviler på om det var tilfellet i Betlehem... I Mali var "stallene" ofte laget av et stråtak, og veggene var kun noen pinner som var satt opp mer som et gjerde enn en vegg. Intet sted for en ung fødende jente....
Men Josef har innsett at dette er det de får i denne kalde, ugjestmilde natten, en natt hvor verden, uten selv å vite det, skal få himmelen på besøk... Så han tar med seg Maria, og hjelper henne etter beste evne idet hennes egen smerte avløses av et nyfødt barns skrik. Jeg kan bare ane meg hvor redd hun må ha vært... der, alene, uten noen andre "fødekvinner" til å hjelpe seg. Og Josef, vel, han var sikkert en god mann, men hadde han en gudegitt jordmorgave? Ikke vet jeg, men idyllisk, nei, jeg tror ikke det er et beskrivende ord for stunden der i stallen...
Ikke nok med at Jesus ble født i en stall i utkantstrøkene av en okkupert nasjon- han ble flyktning allerede fra første levedøgn.
Og den slår meg; vår Frelser ble flyktning, i Afrika.... Om han var et av de mange barna vi ser i flyktningeleirene det sendes bilder fra på TV, ville vi gjenkjent han? Ville vi tatt imot han? Eller ville vi som Betlehems innbygger vært uvitende til hvem som gjestet oss??
"Alt det dere gjorde mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg..." Jesus var på et tidspunkt den minste av de minste, men jeg er redd jeg ikke ville kjent han igjen...
La oss tenke over det når julefreden senker seg. Ikke glem den verden vi lever i. La uroen få rot i hjertene våre, slik at vi gjenkjenner de minste, og gjør noe for de.... For de som fødes inn i samme villkår som vår Frelser en gang ble...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar