Solnedgang over Lifjell
Frost
Blefjell
På årets nest siste dag tilbragte jeg noen timer alene i skogen for å klarne tankene, og kjenne på roen som skogen gir, og ikke minst - sondere nytt terreng for nye løpeturer.
Når gradestokken viser -15 grader er det ikke snakk om at "Jack frost nipping at your nose" da tar han skikkelig tak, og biter roser både i nese og kinn. Å ta et magadrag med luft kjennes langt ned i lungene, og eventuelle nesehår føles knekkbare :) Men sånn skal en skikkelig vinterdag være, og det er en nytelse å høre knirkingen av snø og rim under skoene mens man tusler rundt i skogen og lar seg rive med av skjønnheten. Jepp, jeg blir definitivt både i filosofisk og poetisk humør av det :)
Når solen så sier takk for idag med et kyss som får fjellene til å rødme og himmelen til å vise sin fargeprakt, vel, da er dagen fullkommen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar