Hulevirksomhet

Jeg går på medisin, et studium som skal gjøre at jeg blir i stand til å drive helsebringende arbeid blant mennesker som sliter med ditt og datt. Men å si at studiet er helsebringende for oss som går på det, vel, det er en drøy overdrivelse. Heller motsatt, til tider. Sånn føles det i alle fall...
Vi er inni nok en eksamensperiode. En av ca 30.. Og hodene fylles opp av en mengde kunnskap, hvor av en del blir sittende, og en hel masse drøsser ut igjen idet vi tar fatt på neste periode.
Fredagskveld og lørdagskveld tilbragt kikkende på mer eller mindre absurde bilder av hudlidelser ( NB! Anbefales IKKE for sarte sjeler, særlig ikke mens du spiser lunsj!) Men avstumpede og kyniske som vi har blitt, vel, så går det ikke inn på oss, og det føles helt naturlig å stå opp kl sju på en lørdag for først å tilbringe 8 timer på lesesalen og så pugge innviklede "vi-har-studert-så-innmari-lenge-at-vi-kan-snakke-over-hodet-på-enhver-pasient"-ord, sammen med kollokvievenner til sene natta.
Men vi har det gøy også, med latter og apati om hverandre. En kamerat overnattet på lesesalen i natt, vi tvilte alle sterkt på om han sov noe særlig godt, men han vant i alle fall nerdeprisen- enn så lenge.
Per Arne Oftedal, en god medkulling skriver dikt og sanger hver gang han trenger en pause i lesingen, og resultatene blir artige vrier på et ofte uoverskuelig pensum. Denne sangen dukket opp som en trøst til oss alle i innspurten på hudlesingen:



På melodien "Ein fin liten blome"

Eit fint lite utslett i huda eg ser
symmetrisk det fremstår for meg
litt hissig og raudt, nokre kruster der er
eg satsar og legg no i veg

Eg tenkjer beskrive det slik eg har lært
med glosar som høver til slikt
på henda det sitter, på kne det har vært
å spørje om slikt er ei plikt

Eg ser ikkje spor av psoriasis her
det manglar for mykje til det
men samtundes veit eg at alt kan det vær'
mon tru om det byrjar på "p"

Dei tek til å kremte, dei gråkvite menn
dei vil ha eit svar, og det snart
eg freistar å sei kva eg kjenner igjen
og håpar eksamen er klart

Eksem det er riktig, kva veit du om det
eg stotrar og finn ikkje ord
eg får nokre stikkord, det held seg med det
og taktfast mot målet eg ror

Og endeleg seier dei takk skal du ha
no held det, du klarte deg greit
ein lærdom frå dette du med deg skal ta
at hud treng'kje berre vær' leit


Ja, nå har du fått et innblikk i en gal gal verden - men, det er utrolig gøy også, selv om enhver kan bli temmelig sprø til tider.
Må legge meg, nok en mulighet til å se på sære hudlidelser imorgen - la oss håpe eksamen ikke blir i "Professorologi"!