Kunstig belysning og blending

Min venn ugla gav lyd fra seg igjen nå ikveld...

Det er en fryd når en endelig har kommet seg opp alle bakkene her opp i lia, å snu seg, skue utover, og kjenne lykken over tilværelsen gi meg lyst til å hoppe og danse :)
Og da kommer ofte tankene dukkende opp fra dybder jeg ikke visste om.

Det var som vanlig et enormt lys fra byen, og det skygget helt for lyset fra stjernene, og jeg kom til å tenke om det ikke er sånn i mitt liv også... Jeg omgir meg med så mye kunstig lys, så mye komfort at jeg rent glemmer hvordan det er å vandre under stjernene, og være avhengig av stjernenes og månens lys for å kunne ta et skritt til. Men innerst i mitt hjerte har jeg ikke glemt hvor fantastisk det er å være omgitt av et stille mørke i skogen eller på fjellet, mens månen speiler seg i et stille tjern eller på ei snødekt vidde, og stjernene glitrer i milliontall over meg :) Og jeg lengter til den stillheten min sjel finner langt borte fra alt som blender for stjernene i mitt liv.

"Klag ikke på mangel på lyspunkter i ditt liv når du vandrer under stjernene" skal Henrik Wergeland ha sagt. Og er det ikke nettopp det vi gjør? Vi blir så bortskjemt på kunstig belysning, på behageligheter i vårt liv, at vi finner grunn til å klage over alt mulig. Mens vi egentlig kanskje glemmer viktigheten av de tusentalls små lyspunkter som hver dag omgir oss, på den himmelhvelvingen som danner horisonten i våre liv :)

Ta med dere det inn i en nydelig vårnatt! God natt alle sammen!