lørdag 5. desember 2009

Å ferdes på høydene..



"Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind, og lar meg ferdes på høydene" Hab.3.19

Nå når året går mot sitt aller mørkeste sitter jeg med en utrolig følelse av lysere tider. Etter å stort sett ha brukt bloggen til å øse ut min frustrasjon og maktesløshet den siste tiden kjenner jeg behov for å vende meg mot lysere tider.
Forrige søndag sa jeg til meg selv at dette skulle bli en god uke, jeg skulle glede meg over alt jeg fikk lære, og ikke minst, hva med å øve seg i å se menneskene jeg møter på hver dag slik Gud møter de, istedenfor å fokusere på meg selv, og alt jeg takler og ikke takler? Vel, det fungerte. Jeg har hatt en topp uke, på en avdeling, og med leger jeg i utgangspunktet ikke trodde kom til å gi meg noe særlig, men jeg har vokst, og troen på at jeg en gang kommer til å bli lege har kommet tilbake, og det føles bra!
Jeg velsignes med å fortsatt møte mennesker som sliper meg, utfordrer meg, og oppmuntrer meg, og jeg sitter igjen takknemlig til Han som tar meg både gjennom de skyggelagte dalene, og opp på høydene. I noen jammerdal har jeg ikke vært, men en aldri så liten skoddeheim, men se, om enn det er korte dager, så er det mye lys de timene vi har lys - helt uavhengig av meg :)

Det er knappe to uker igjen av min periode i Haugesund, det har vært et spennende og utfordrende kapittel i livet mitt, og jeg er utrolig takknemlig både for nedturene og oppturene ( og også toppturene :)

Bildet er fra en tur jeg og pappa hadde i hjemlige trakter for noen år siden - med utsikt og luft under vingene :)

1 kommentar:

Sylke Feldhusen sa...

Heisann, stikker fortsatt innom bloggen din av og til. Godt å se at du er på vei oppover :) Og husk, det er bruk for leger som SER mennesker, ikke bare diagnoser! Du har jo mange tanker rundt dette - og det er så godt å se!