Aa vaere stille..

.. jeg er paa Malta, derfor denne mangel paa bokstaver..
Det er ferie, late dager, interessante dager, tankefulle dager, og en masse opplevelser som gir meg et enormt reservoar av tanker og funderinger :)
Det er godt aa kjenne at skuldrene finner sin rette plass litt lenger ned enn de har vaert det siste halvaaret. Meg og Irene, ei god skolevenninne, tilbringer to uker her nede i oystaten i Middelhavet.Blant riddere (om enn kun i voks). strandloever og gamle bygninger faar man noen ganger et innblikk, et sideblikk inn i liv og relasjoner... som fra et nabobord i en restaurant. Et ektepar hvis kroppsspraak talte sin tydelige tale, en tale som bygget mur mer enn relasjon. En middag fortaert i tilsynelatende stillhet, men allikevel med fakter som skrek hoyere enn noe rop kunne gjort. Jeg ble sittende og observere i smug, fascinert, og ikke saa rent lite trist ogsaa... For hva er det som gjor at to mennesker som en gang i lykkerus vandret nyforelsket inn i livet sammen, naa med all sin kraft erklaerer at sammen er det siste sted de onsker aa vaere?
Det aa ha en relasjon hvor en kan vaere stille sammen ser jeg paa som et kvalitetstegn, men stillhet er noe annet enn fravaer av ord, og stoy er noe helt annet enn hoye rop....
Jeg ble sittende og haape at jeg aldri inntar en stilling hvor min kommunikasjon til et annet menneske begrenses av min egen mur av stille fientlighet. Da er stoyen i en forklaring, en argumentasjon en bedre utvei....

Hvilken stillhet raader i dine relasjoner? Er det den som gir rom for de vi er, som gir rom for aa kunne paavirke hverandre, bli kjent, eller er det den tause muren av resignasjon og bitterhet?

Vel, det er kveld paa Malta, og selv om klokken ikke er halv ti en gang har visst kroppen gaatt i hvilemodus, og da er det bare en ting aa gjore.... God natt :)